Kaptejn Mansana (1879)

Kaptejn Mansana er en novelle av Bjørnstjerne Bjørnson fra 1879, og den skiller seg markant fra de norske bondefortellingene og historiedramaene han er mest kjent for. Handlingen er lagt til Italia, og den utforsker med varme og satire hva som skjer når den maskuline æreskodeksen – den militære mannens selvbilde, bygget på mot og rykte – møter de virkelige kravene som livet stiller.

Bjørnson og Italia

Bjørnson hadde et dypt og personlig forhold til Italia. Han hadde oppholdt seg der i perioder, var fascinert av Risorgimento – den italienske nasjonsbyggingen på 1860-tallet – og av den spesielle blandingen av lidenskap, stolthet og skjønnhet han oppfattet som særegent italiensk. Kaptejn Mansana er frukten av dette møtet: en fortelling som er genuint kjærlig overfor det italienske, men som heller ikke er blind for det komiske.

Handling

Kaptejn Mansana er en italiensk offiser – modig, berømt for sin tapperhet i krig, høyt respektert av menn og beundret av kvinner. Hans ære er hans fremste eiendom, og den har han bygget gjennom år med militærtjeneste.

Men krigen er over. Og i fredstidens hverdagsliv viser det seg at Mansanas mot er mer kontekstuelt enn han tror. Han er modig i krig – foran fienden, med sabel i hånd, i øyeblikk der handlingen er klar og rollen forhåndsdefin. I hverdagslivet, overfor følelsenes krav, overfor kjærlighetens komplikasjoner og hjemmets fredelige drama, er han langt mer usikker.

Bjørnson konstruerer en serie situasjoner der Mansanas selvbilde som moddig mann settes på prøve av noe han ikke kan bekjempe med sabelen. Det komiske potensialet i dette – den glorifiserte helten som mister fatningen overfor det alminnelige – er stykkets drivkraft.

Kjærlighetsforholdet som utspiller seg gjennom novellen setter Mansana i en posisjon der æren krever én ting og hjertet noe annet. Hans forsøk på å manøvrere mellom disse gir novellen sin satiriske nerve.

Karakterer

Kaptejn Mansana er en karakter Bjørnson behandler med affeksjon, men uten illusjoner. Han er ikke en skurk og ikke en narr – han er et produkt av sin kultur og sin stand, en mann som tror oppriktig på det bildet han har av seg selv, og som settes overfor spørsmålet om dette bildet holder.

Den kvinnelige motparten – den han forelsker seg i og må forholde seg til – er klokere og mer jordnær enn han. Det er et mønster Bjørnson bruker igjen og igjen: mannen som er fanget av sin rolle, kvinnen som ser tydeligere.

Temaer

Æreskodeksen og dens grenser – militær ære er et system. Den fungerer innenfor systemets egne spilleregler. Utenfor krigen er reglene ikke like klare, og menn som har bygget seg opp etter krigens logikk, finner seg ofte hjelpeløse i fredens.

Masken og mennesket – Mansana er ikke en hykler, men han har latt rollen som kaptejn bli det primære, og mennesket under rollen er mer usikkert enn han liker å innrømme. Bjørnson er interessert i hva som skjer når masken løsner.

Kulturmøtet – novellen er også en utforskning av det italienske temperament sett med norske øyne. Bjørnson lar kontrastene mellom den nordiske nøkternheten og det søreuropeiske lidenskapsspråket gi teksten en humoristisk distanse.

Historisk og litterær kontekst

Kaptejn Mansana kom ut i 1879 som del av en samling kortprosa, og den markerer et interessant punkt i Bjørnsons forfatterskap: en periode der han eksperimenterer med internasjonale motiver og beveger seg bort fra den norske bondelitteraturens smale felt.

Bjørnson var i 1879 i ferd med å skrive seg inn i det moderne dramaets territorium – En Hanske og Leonarda kom noen år etter – og Kaptejn Mansana er et steg i den retningen: mer psykologisk, mer ironisk, og mer opptatt av det borgerlige menneskets selvbedrag enn av bondesamfunnets enkle moraler.