Mellem Slagene (1857)

Mellom Slagene er Bjørnstjerne Bjørnsons dramatiske debutverk, skrevet og oppført i 1857. Det er et kort historisk drama fra norsk middelalder – nærmere bestemt fra borgerkrigenes tid på 1100-tallet, da Birkebeiner og Bagler kjempet om Norges trone. Men stykket handler ikke egentlig om selve kampene. Det handler om det som skjer i mellomrommet: de menneskene, de kjærlighetene og de valgene som fortsetter å eksistere selv når historiens store krefter ruller frem.

Handling og historisk bakgrunn

Norges borgerkrigstid (ca. 1130–1240) er en av de mest dramatiske epokene i norsk middelalder. Rivaliserende tronpretendenter og deres parti – Birkebeiner og Bagler, blant andre – kjempet i årtier om makten. Det var en tid da lojaliteter skiftet, familier ble splittet og vanlige mennesker ble kastet inn i kamper de ikke hadde bedt om.

Bjørnson plasserer stykket midt i denne uroen. Sigrid, en ung kvinne, er knyttet til menn på begge sider av konflikten – hennes kjærlighet og lojalitet strekkes mellom dem som kaller på henne. Stykkets tittel er en metafor: mellom de store slagene, i pausene der kanonene tier og soldatene hviler, lever menneskene videre. Og det er der de egentlige valgene tas.

Dramaet er konsentrert og raskt – det er mer et tablå enn en fullstendig utviklet intrige – men Bjørnson viser allerede i debuten sin evne til å skape stemning, til å la historiske omgivelser belyse menneskelige situasjoner.

Karakterer

Sigrid er stykkets sentrum. Hun er ikke en historisk figur, men en type Bjørnson ville bli kjent for: den sterke, handlende kvinnen som navigerer i en verden der menn bestemmer de store linjene, men der hverdagslivets realiteter likevel tvinger frem valg og mot.

De mannlige karakterene rundt henne representerer ulike sider av konflikten – lojalitet til part, lojalitet til person, og det vanskelige møtepunktet mellom dem.

Temaer

Menneskelighetens kontinuitet – mellom slagene holder livet ikke pause. Det er nettopp dette tittelen peker på: de store historiske begivenhetene er ikke alt. Menneskene fortsetter å elske, å tvile, å velge.

Lojalitetens dilemma – borgerkrigene splittet Norge i leire, og Bjørnson lar dette speile seg i individuelle skjebner. Å velge side er ikke bare politikk, det er å velge hvem man er.

Kjærlighet og krig – det er ikke en romantisk idyllisering av krig Bjørnson leverer, men en undersøkelse av hva krig gjør med de relasjonene som eksisterer uavhengig av den.

Historisk og litterær kontekst

Mellom Slagene ble oppført på Christiania Theater i 1857 og markerte Bjørnsons inntreden på teaterscenen. At debuten var et historisk middelalder-drama var ikke tilfeldig: norsk nasjonsbygging på 1800-tallet hentet svært mye av sin symbolikk fra middelalderen – sagaene, kongene, borgerkrigene var alt sammen råmateriale for en ung nasjon som søkte sitt eget.

Bjørnson fulgte opp med flere historiske dramaer gjennom 1860- og 70-tallet, og Mellom Slagene er startpunktet for denne linjen i forfatterskapet. Det er et umodent verk sammenliknet med det han kom til å skrive, men det har en dristighet og en menneskelig nærhet som varslet hva som kom.