Vår ære og vår makt (1935)

Tittelen er ironisk – og den biter. «Vår ære og vår makt» var tidens store norske stolthet: den norske handelsflåten, verdens fjerde største under første verdenskrig, kjent, beundret og nasjonal. Vår ære og vår makt (1935) er Nordahl Griegs avsløring av hva denne æren faktisk kostet sjøfolkene som tjente den inn for eierne.

Handling

Stykket er satt under første verdenskrig, da norske skip seilte for allierte i krigssone og ble senket i hopetall. Norske redere tjente formuer på fraktrater som steg med risikoen. Norske sjøfolk druknet mens rederifamiliene noterte rekordresultater. Grieg dramatiserer dette gjennom konkrete karakterer: en sjømann, hans familie, og de som profitterer på at skipene holder seg i sikte.

Det er ikke subtilt – Grieg er ikke ute etter subtilitet her. Han er ute etter å gjøre urett synlig. Men han er dyktig nok til at det ikke blir plakat: karakterene lever og lider på en måte som gjør anklagen menneskelig.

Viktige karakterer

Sjømannen og hans kone er ikke symboler men mennesker med egne liv og egne valg som gjøres umulige av andres profitthensyn. Rederen og hans krets er portrettert uten karikatur, men uten barmhjertighet: de er ikke onde, de er kalde.

Tema

Vår ære og vår makt er et av de mest direkte politiske dramaene i norsk teaterhistorie – et stykke der klassekonflikten mellom kapital og arbeid dramatiseres i en konkret historisk situasjon. Det er Griegs anklagedokument mot den norske skipsrederklassen, og det ble spilt for fulle hus.

Les også

Les også Nederlaget, Til Ungdommen og Den Siste Viking.