Fortællinger I–II (1872)

Fortællinger I–II, utgitt i 1872, samler flere av Bjørnstjerne Bjørnsons mest sentrale og stemningsmettede fortellinger. Her viderefører han tradisjonen fra sine bondefortellinger, men beveger seg samtidig i retning av en mer psykologisk og reflektert stil.

Samlingen inneholder blant annet fortellinger som utforsker moralske dilemmaer, livsvalg og menneskers lengsel etter mening og tilhørighet. De preges av tydelige karaktertegninger og en sterk interesse for samfunnets normer og individets indre liv.

Han gik, og det var, som han tok noget af Lyset med sig.

Boken ble godt mottatt og bekreftet Bjørnsons posisjon som en av de fremste fortellerne i nordisk litteratur. Med sin blanding av sosial innsikt, poetisk språk og menneskekunnskap, gir samlingen et nyansert bilde av liv og kamp i 1800-tallets Norge.