Hærmændene på Helgeland (1858)

Da Hærmændene på Helgeland ble satt opp i 1858, var det noe nytt i norsk teater: en sagadrama skrevet i sagatradisjonen prosa – kort, direkte og uten romantisk patos. Ibsen hentet stoff fra de norrøne kildene og skapte sitt første virkelig sterke drama.

Handling

Handlingen utspiller seg i et vikingsamfunn på Helgeland. Fire personer er sammenvevd: Sigurd og Gunnar er venner og hirdmenn, Hjordis og Dagny er deres koner. Men det viser seg at ingenting er som det ser ut. Hjordis ble lovet den som drepte ulven som voktet henne – og det var Sigurd, ikke Gunnar, som gjorde det. Gunnar lot Sigurd gjøre arbeidet under falskt navn.

Hjordis, som trodde hun ble vunnet av den sterkeste, har levd i et ekteskap som er bygget på bedrag. Og Hjordis er ikke en kvinne som godtar det.

Viktige karakterer

Hjordis er den sentrale figuren – en krigersk, stolt og kompromissløs kvinne som ikke passer inn i den rollen hun er tildelt. Hun er ett av Ibsens tidligste og mest energiske portretter av en kvinne som er sterkere enn sine omgivelser tillater. Sigurd er den som forstår henne, og dermed den hun ikke kan ha. Gunnar er et godt menneske som aldri var stor nok.

Tema

Stykket handler om bedrag, ære og hva det koster å leve med en sannhet man ikke kan si høyt. Hjordis’ tragedie er at hun er plassert i feil liv – og at hun vet det.

Hærmændene på Helgeland er Ibsens første gjennomarbeidede drama og markerer overgangen fra romantiske historiedrama til noe tettere og mer psykologisk.