Fiskerjenten (1868)
Fiskerjenten fra 1868 regnes som Norges første kunstnerroman og følger Petras utvikling fra barndommen i en idyllisk småby på Nordvestlandet til hennes debut som skuespiller i Kristiania. Petra vokser opp med sin ugifte mor, en sterk og respektert kvinne som forsørger dem begge gjennom handel med fisk og vertshusdrift. Uten å kjenne til sitt opphav bærer Petra på kunstneriske talenter hun har arvet fra faren, den musikalske men uvirksomme Pedro Ohlsen.
Petra er energisk og egenrådig, men mangler innsikt i egne følelser. Dette leder henne inn i alvorlige konflikter og skandaler etter konfirmasjonen, der hun utilsiktet gir flere menn forhåpninger om ekteskap. Byen vender seg mot henne, og under dramatiske omstendigheter flykter hun til Bergen, hvor møtet med teateret blir avgjørende for hennes fremtid.
På sin vei videre søker Petra ly i en avsidesliggende prestegård. Her møter hun en prost med konservative religiøse holdninger som først avviser Petras drøm om skuespilleryrket. Med støtte fra prestesønnen Hans Ødegaard, som har tilegnet seg et mer kulturåpent kristendomssyn, innser prosten etter hvert betydningen av å støtte Petra i hennes kunstneriske kall.
Romanen kulminerer med Petras scenedebut i Kristiania:
«En Aften tæt før Jul var Hovedstadens Theater udsolgt; en ny Skuespillerinde skulde optræde, om hvem der gik de største Ord. Ud af Folket – hennes Mor var en fattig Fiskerkone – havde hun ved Andres Hjælp, som havde set hendes Evner, nu naaet hid, og hun skulde give stort Løfte.»
Til teateret kommer også hennes tidligere beilere og gode hjelpere som har reist langt for å være vitner til debuten. Spenningen er til å ta og føle på:
«Ouverturen sagtnede af, Fred faldt over Harmonierne, de smeltede efterhånden hen som i Solskin. Ouverturen sluttede; bange Stilhed indtraadte. Saa gik Teppet op.»
Slik avslutter Bjørnson sin fortelling om Petra.
Det er uklart om fiskerjenten er basert på en spesifikk person, selv om Bjørnson selv har uttrykket at
“Fiskerjenten - det er mig selv det!”