Lystspill · 1869
De unges forbund (1869)
Ibsens første realistiske nåtidsstykke, om politikk, opportunisme og makt bak idealene.
Fire år før Peer Gynt og mer enn ti år før Et dukkehjem, skrev Ibsen et lystspill som peker rett frem mot hans store realistiske periode: et stygt, morsomt og skarpt portrett av norsk lokalpolitikk og den opportunismen som gjemmer seg bak politiske idealer.
Handling
Stensgaard er en ung advokat med store ord og få skrupler. Han ankommer en liten norsk by og grunnlegger «De unges forbund» – et program for fornying, fremgang og folkestyre. I taler som er like inderlige som de er innholdsløse, lover han kamp mot de gamle kreftene.
Men i løpet av stykket avdekker Ibsen systematisk hva Stensgaard egentlig er: en mann som bytter standpunkter etter hvem han snakker med, som søker rike svigerfedre, som er radikal der det lønner seg og konservativ der det tjener ham bedre. Ideologien er staffasje. Det er karrieren som teller.
Viktige karakterer
Stensgaard er en av Ibsens tidligste portretterte hyklere – mer latterlig enn tragisk, men ubehagelig gjenkjennelig. Rundt ham samles et galleri: den sindige kammerherre Bratsberg, den mer folkelige fogden Monsen og hans datter Ragna, og Helene Bratsberg, som Stensgaard forsøker å sjarmere uten egentlig å forstå hvem hun er.
Tema
De unges forbund er ikke et angrep på politikk, men på politisk selvbedrag. Ibsen viser at problemet med opportunisme ikke er at den er sjelden – det er at den er normal. Stensgaard tror delvis på seg selv, og det er det som gjør ham farlig snarere enn bare komisk.
Stykket er Ibsens første realistiske nåtidsdrama i prosa og peker direkte frem mot Samfundets støtter, Vildanden og den perioden der Ibsen ble et europeisk fenomen. Det er sjelden satt opp i dag, men er et nøkkeldokument i utviklingen av norsk og europeisk realismeteater.
Les også
Les også Samfundets Stoetter, En Folkefiende og Et Dukkehjem.