En folkefiende (1882)
En folkefiende er et drama av Henrik Ibsen skrevet i 1882. Det regnes som ett av Ibsens mest direkte og politiske verk — en kraftfull undersøkelse av hva som skjer når en enkeltperson trosser flertallets vilje for å si en ubehagelig sannhet. Stykket er like aktuelt i dag som da det ble skrevet.
Handlingen
Dr. Thomas Stockmann er lege i en kystby og har vært en viktig pådriver for å få etablert et kursted med badeanlegg. Badeanlegget skal trekke velstående turister og gi byen ny inntekt. Dr. Stockmann er stolt av det.
Men så oppdager han at vannet er forgiftet. Kloakk fra en garvertomt siver inn i badekildene og gjør gjestene syke. Han skriver en rapport og forventer at byens ledelse vil handle raskt.
Det gjør de ikke. Broren hans, borgermester Peter Stockmann, sier at utbedring vil ta år og koste enorme summer. Det vil ødelegge byens økonomi. Borgermesteren ber doktoren holde kjeft. De lokale avisene, som først ville trykke rapporten, snur når de skjønner hvilke krefter som er involvert.
Dr. Stockmann nekter å tie. Han kaller inn til folkemøte for å nå folk direkte. Der erklærer forsamlingen ham enstemmig som «en folkefiende». Datteren hans mister jobben. Vinduene i huset knuses. Han er sosialt og økonomisk ruinert.
I stykkets siste akt sitter Stockmann igjen med familien i et hus med knuste vinduer — og konkluderer likevel med at «den sterkeste mann i verden er den, som er mest alene».
Viktige karakterer
- Dr. Thomas Stockmann — idealist og varsler. Naiv i troen på at fakta taler for seg selv, men uredd til slutt.
- Borgermester Peter Stockmann — brorens motpol. Pragmatisk, maktbevisst og representant for det etablerte.
- Hovstad — avisredaktøren som viker unna under press. Representerer pressens feighet.
- Aslaksen — trykkerieieren. Kaller seg selv moderat, men er alltid på den vinnende siden.
Temaer
Stykkets kjerne er individet mot majoriteten. Ibsen lar ikke flertallet ha rett. Folkemøtescenen er en bitter satire over demokratiets mulighet til å bli et tyranni mot den som tenker annerledes.
Sannhet mot bekvemmelighet er et annet sentralt tema. Alle involverte vet at badeanlegget er farlig. Ingen vil vite det offisielt fordi det koster for mye.
Pressefrihet og maktkritikk er like relevante i dag som i 1882. Avisene i stykket er ikke sannhetens voktere — de er redskaper for de mektige.
Analyse og betydning
En folkefiende kom som en direkte reaksjon på kritikken Ibsen hadde møtt etter Gengangere (1881). Han var rasende over den moralske feigheten han observerte, og det er tydelig i stykket. Det er det minst psykologiske av Ibsens modne dramaer — mer pamflettmessig og konfronterende. Nettopp derfor er det det mest umiddelbart tilgjengelige.
Stykket spilles jevnlig i perioder med politisk uro internasjonalt. Dr. Stockmann brukes som referanse i debatter om varsling, klimaforskning og presseintegritet — et tegn på at Ibsens 1882-drama peker rett inn i vår samtid.