En Fallit (1875)

En Fallit er et verk av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1875.

Et realistisk samtidsdrama om økonomisk kollaps, tillit og sannhet i borgerskapets verden.

Historien tematiserer:

• Økonomi, rykte og moral
• Sannhet og løgn
• Ansvar i familie og samfunn

Analyse og betydning i forfatterskapet

En fallit markerer Bjørnsons tydelige overgang fra bondefortellingenes nasjonale og psykologiske dannelsesprosjekt til et mer moderne samtidsdrama – der økonomi, omdømme og moral blir synlige krefter i hverdagslivet. Skuespillet viser hvordan en «privat» krise (gjeld, konkurs, tap av status) raskt blir et offentlig spørsmål, fordi tillit er selve valutaen i borgerskapets verden.

Sannhet som handling – ikke bare som ideal

I stykket er sannhet ikke et pyntelig prinsipp, men en dramatisk handling med konsekvenser: Å si sannheten kan redde noe grunnleggende (integritet, relasjoner), samtidig som den kan ødelegge det som holder fasaden oppe (rykte, sosial posisjon). Dermed blir konflikten etisk: Hva skylder man familien, kreditorene og samfunnet – og hva skylder man seg selv?

Samtidskritikk uten pamflett

Bjørnson lar de økonomiske mekanismene bli menneskelige: gjeld er skam, kreditt er tillit, og «fallet» er både økonomisk og moralsk. Det gjør stykket til et av hans mest tilgjengelige realistiske verk – og et nøkkelpunkt i utviklingen mot de senere problemstykkene, der institusjoner og normer settes direkte under debatt.

Hvorfor det er et nøkkelverk

• Gjennombrudd i realistisk dramatikk: etablerer Bjørnson som en dramatiker i den moderne europeiske scenetradisjonen.
• Tillit og offentlighet: viser tidlig hvordan ryktet styrer liv – et tema som senere skjerpes i politiske og sosiale drama.
• Etikk i praksis: stykket undersøker moral som valg under press, ikke som teori.