Bondestudentar (1883)

Bondestudentar av Arne Garborg regnes som den første store realistiske romanen skrevet på nynorsk (landsmål), og den er et av de skarpeste portrettene av klassereisens pris i norsk litteratur. Utgitt i 1883, er den på samme tid en oppvekstroman, en troskriseroman og en skarp satire over det norske akademiske borgerskapet.

Handling

Daniel Braut er en ung mann fra Jæren – Garborgs eget hjemsted i Rogaland. Han er bondegutt, sterk i troen og med store ambisjoner. Han drar til Kristiania for å studere, drevet av en vag drøm om å bli noe mer enn det gården kan gi ham.

Men Kristiania er ikke det han hadde forestilt seg. Studentverdenen er dominert av bysborgeres sønner som kler seg annerledes, snakker annerledes og ler av de som er kommet fra landet. Daniel er fattig og fremmed – han må ta ekstrajobber, sliter med å betale husleien og klarer seg knapt gjennom eksamenene.

Samtidig begynner den religiøse troen å smuldre. I møte med naturvitenskapens ideer, med Fritz Holst (en skeptisk, liberal student) og med det nye intellektuelle klimaet i byen, holder pietismens enkle sannheter ikke lenger. Daniel løsriver seg fra Gud – men uten å finne noe å sette i stedet. Han faller inn i nihilisme, passivitet og en tiltagende følelse av meningsløshet.

Det er ikke store dramatiske katastrofer som feller Daniel, men den gradvise erosjonen av det han kom fra. Han er ikke god nok til å bli virkelig akseptert i borgerskapets kretser, og han er ikke lenger den han var da han forlot Jæren.

Karakterer

Daniel Braut er romanens tragiske figur. Han er ikke dum eller svak – han er faktisk svært begavet – men han er strukturelt sett på feil sted i et samfunn med strenge klassebarrierer. Hans vei oppover er full av ydmykelser han aldri klager over, men som Garborg lar leseren se tydelig.

Fritz Holst representerer den liberale, fritenkende studenten – mer ressurssterk, mer modig overfor de nye ideene. Han er ikke en skurk, men kontrasten mellom hans posisjon og Daniels er brutal: de kan ha de samme tankene, men utgangspunktet er ulikt og konsekvensene er ulike.

Hanna er en ung kvinne Daniel forelsker seg i. Forholdet mellom dem speiler klasseproblemene: selv der kjærligheten er ekte, griper de sosiale strukturene inn.

Temaer

Klassereise og pris er romanens kjerne. Garborg viser at utdanning alene ikke gir adgang til borgerskapet – man må også ha riktige klesvaner, rett aksent, rett omgangskrets. Daniel mangler alt dette, og ingen lærebok kan gi det ham.

Trostap og modernitet er det andre store temaet. Daniel mister pietismens Gud, men finner ingen erstatning i det moderne, vitenskapelige verdensbildet. Tomrommet som oppstår er smertefult og destabiliserende.

Nynorsk som politisk valg – Garborg skrev romanen på landsmål i en tid da dette var en politisk akt. Den jevne bondegutten fra Jæren fikk en stemme på sitt eget språk. Det var ikke tilfeldig, og det ble lagt merke til.

Historisk og litterær kontekst

Arne Garborg (1851–1924) var selv sønn av en bonde fra Jæren og kjente Daniels situasjon fra innsiden. Han hadde selv vandret de samme veiene – fra religiøs bakgrunn til radikal fritenkeri, fra landsbygda til byens akademiske kretser – og Bondestudentar er delvis selvbiografisk.

Romanen kom ut det samme året som Kiellands Gift og Lies Familien paa Gilje, og de tre bøkene representerer til sammen et bredt panorama over norsk samfunnskritikk i realismens toppår. Bondestudentar skiller seg ut ved å gi det laveste sosiale sjiktet en stemme – og ved å skrive det på det nye norske skriftspråket.

Les mer i sammendrag og analyse av Bondestudentar.