Trætte mænd (1891)

Trætte mænd (1891) er ett av de fremste norske uttrykkene for fin-de-siècle-stemningen i europeisk litteratur. Garborg skriver om Gabriel Gram – som vi kjenner fra Mannfolk – nå ti år eldre og like lammet, men av andre årsaker. Problemet er ikke lenger seksualmoral. Problemet er meningen med det hele.

Handling

Romanen er en dagbokroman: Gabriel Gram skriver ned sine tanker, sitt hverdagsliv i Kristiania, sine møter med venner og kvinner og ideer. Han er intelligent og har sett gjennom det borgerskapet han kom fra. Men det han har kommet frem til, er ingenting – ingen ny overbevisning, ingen ny livsform. Han er trett av alt: av Kristiania, av diskusjonene, av kjærligheten og av seg selv.

Det er en bok om det som skjer etter idealene er brukt opp og ingen nye er kommet til erstatning. Garborg skriver det ikke som utopi og ikke som tragedie – han skriver det som erfaring, kjedelig og presis.

Viktige karakterer

Gabriel Gram er en av de mest gjennomarbeidede intellektuelt trettede karakterene i norsk litteratur. Han er ikke en svikter eller en taper i enkel forstand – han er et produkt av sin tid, av et tiår som hadde kikket bak alle illusjonene og funnet at det var ingenting bak. Kvinnene rundt ham er mer levende enn ham, og det er sannsynligvis tilsiktet.

Tema

Trætte mænd er Garborgs portrett av 1890-tallets åndelige krise: etter at naturalismens kritikk hadde gjort sitt arbeid, stod den moderne borger igjen uten Gud og uten det trygge samfunnet – og uten evne til å skape noe nytt. Det er en roman om tretthet som intellektuell tilstand, og den er skrevet med den nøkternheten som er Garborgs fremste egenskap.

Les mer: Arne Garborg – biografi

Les også

Les også Bondestudentar, Fred og Mannfolk.