Arbeidsfolk (1881)

Da Kielland fulgte opp Garman & Worse med Arbeidsfolk i 1881, utvidet han blikket fra handelspatrisierne til menneskene under dem: kontorister, fabrikktarbeidere, embetsmenn i de nedre sjiktene av systemet som de mer privilegerte tok for gitt.

Handling

Romanen utspiller seg i et norsk bymiljø og følger en rekke karakterer på tvers av klassegrenser. Kielland portretterer hverdagen i byråkratiet og industrien – kontorlandskapet og fabrikkverden der personlig dyktighet sjelden er nok til å heve seg ut av sin opprinnelige posisjon. Systemet reproduserer seg selv, og det er ikke noe dramatisk ved det: det er bare slik det er.

En av bokas sentrale figurer er den unge Morten, som arbeider seg inn i embetsverket med håp om at flid og lojalitet skal gi ham en plass. Det han møter er et hierarki som allerede har bestemt hvem som skal stige og hvem som skal bli stående. Kiellands blikk er kjølig og presist – han viser systemets logikk uten å overdrive ondskapen i enkeltpersonene som utfører den.

Viktige karakterer

Romanen portretterer et galleri fra byens middelstand og arbeiderklasse. Kielland tegner dem med sin karakteristiske nøyaktighet: sympatiske nok til at leseren bryr seg, gjennomlyste nok til at de ikke idealiseres. Den sosiale posisjonen er alltid synlig – klær, tale, kontorplass og omgang forteller hele tiden hvem som teller og hvem som ikke gjør det.

Tema

Arbeidsfolk undersøker forholdet mellom arbeid og makt i det fremvoksende moderne Norge. Embetsmannsstatens logikk er et gjennomgående tema: systemet er ikke konstruert for å tjene de mange, men for å reprodusere seg selv. Kielland er ikke agitator – han er iakttaker. Det gjør kritikken varigere.

Romanen hører hjemme i det moderne gjennombrudd og deler temaer med samtidige verk av Ibsen og Bjørnson. Men der disse ofte finner de dramatiske konfliktene i hjemmet eller på talerstolen, finner Kielland dem i kontorboken og på fabrikken.

Les også

Les også Garman og Worse, Skipper Worse og Gift.