Det flager i Byen og paa Havnen (1884)

Det flager i Byen og paa Havnen er en av Bjørnstjerne Bjørnsons psykologisk mest ambisiøse romaner, utgitt i 1884. Tittelen – som viser til flaggene som heises i festlig anledning, til glede og ære i det offentlige rom – er en bevisst kontrast til romanens dypere tema: det som skjuler seg under overflaten, det som slekten bærer videre og det enkeltindividet aldri helt slipper fri fra.

Handling

Romanen følger familien Skare i en norsk kystby. Dommer Christoffer Skare er en respektert mann i byens offentlighet – en som folk ser opp til, en som symboliseres nettopp av flaggene som heises i havna. Men det hviler en skam over ham, kjent av noen og fryktet av ham selv: fortiden hans er ikke så ren som fasaden.

Hans sønn Marius er romanens egentlige sentrum. Marius har arvet noe av farens dragning mot det problematiske – en svakhet, en tendens – og romanen utforsker hva dette betyr. Er det uunngåelig? Er han fanget av arven sin? Eller kan karakteren formes gjennom valg og miljø?

Dette er romanens grunnleggende spørsmål, og Bjørnson stiller det uten å gi et enkelt svar. Han er tydelig inspirert av tidens naturalistiske tenkning – Zola, Darwin, debatten om arv og miljø – men han nekter å la determinismen vinne fullstendig. Marius er ikke bare et produkt av genet til faren. Han er også den han velger å bli.

Handlingen spinner seg rundt Marius’ oppvekst, hans relasjoner til familie og venner, og den gradvise avsløringen av hva dommer Skare egentlig har gjort og hva slags mann han er under embetsmannsgledet.

Karakterer

Dommer Skare er en av Bjørnsons mest gjennomarbeidede dobbeltstandardskikkelser. Han lever med en løgn, og løgnen har kostet ham noe av det menneskelige i seg. Publikum ser ham alltid på to plan: slik han fremstår utad, og slik han er.

Marius er et barn av denne dobbelheten. Han er ikke arving til farens posisjon alene, men til hans hemmeligheter. Hans forvirring, hans søken og hans valg er romanens egentlige dramatikk.

Romanen inneholder også en rekke bikarakterer som tegner opp bysamfunnets sosiale kartet – naboer, venninner, kolleger – alle med sin del av hemmeligholdets og ryktenes spill.

Temaer

Arv og determinisme – Bjørnson skriver inn i debatten om naturalismens menneskebilde. Han erkjenner at arven teller, men insisterer på at den ikke er skjebne. Marius er ikke Christoffer. Han kan velge annerledes.

Skam og offentlighet – flaggene i tittelen er byens offentlige fasade. Under dem lever folk med ting de ikke kan si høyt. Bjørnson er interessert i gapet mellom det offentlige livet og det private, mellom ær og skam i et samfunn som setter stor pris på sin omdømme.

Fedrenes synd og barnas byrde – romanen er en utforskning av det bibelske motivet: at fedrenes synder nedarves. Bjørnson stiller spørsmålet om dette er rettferdig – og lar romanen svare med en viss ambivalens.

Historisk og litterær kontekst

1884 var et dramatisk år i norsk politikk: det var året riksretten mot Selmer-regjeringen fant sted og parlamentarismen ble innført. Bjørnson var dypt involvert i disse begivenhetene og var en av de fremste agitatorene for Venstres sak. Romanen hans fra det samme året bærer preg av den politiske intensiteten, men retter den mot det private og psykologiske.

Det flager i Byen og paa Havnen er ikke Bjørnsons mest leste roman i dag, men den er blant hans mest interessante – et forsøk på å kombinere naturalistisk psykologi med norsk borgerlig realisme, og et portrett av en norsk kystby som skjuler like mye som den viser.