Landstrykere (1927)

Landstrykere (1927) er det første bindet i Hamsuns August-trilogi og den siste store perioden i et forfatterskap som allerede hadde forandret europeisk litteratur. Hamsun er nå over seksti år, og romanen bærer preg av en forfatter som ser tilbake på verdier han har holdt fast ved hele livet – og som nå ser dem trues av det moderne.

Handling

August er en karismatisk omstreifer som returnerer til den nordnorske kystbygda Segelfoss etter år i utlandet. Han er en drømmer og en svindler i samme person – full av planer, energi og storslagne prosjekter som enten mislykkes eller etterlater seg mer uro enn nytte. Rundt ham utspiller seg livet i en liten kystbygd som er i ferd med å forandre seg: fiskehandelen endres, nye eiere overtar, og de gamle måtene å leve og arbeide på holder på å forsvinne.

Romanen er ikke drevet av intrige i tradisjonell forstand – den er drevet av August selv, av hans umulige livskraft og hans evne til å sette ting i bevegelse uten å ane konsekvensene.

Viktige karakterer

August er en av Hamsuns mest fascinerende karakterer: han lyver, men er ikke ond; han skaper kaos, men med best mulig vilje; han er rotløs ikke av latskap, men av en natur som ikke tåler å stå stille. Edvarda fra Pan er borte, og det nordnorske landskapet er det eneste som er seg selv likt. Edevart, Augusts jevnaldrende kamerat, er den mer jordbundne motpolen – forankret, men like fanget i sitt eget liv.

Tema

Landstrykere undersøker hva som skjer med menneskene og samfunnene når det tradisjonelle livet forvitrer. Hamsun er ikke nostalgisk på en enkel måte – han ser at moderniseringen bringer med seg noe ekte – men han er dypt skeptisk til det nye som erstatning for det tapte. August er et symbol på denne dobbeltheten: han er det moderne mennesket, rastløst og uten røtter, men også det mest levende mennesket i romanen.

Trillogien fortsetter med August (1930) og avsluttes med Men livet lever (1933).

Les også

Les også Under Hoeststjaernen, Men Livet Lever og Ringen Sluttet.