Under Høststjærnen (1906)

Under Høststjærnen (1906) er det første av Hamsuns «Vagabond»-romaner – en serie om en omreisende dagarbeider som forteller om sitt eget liv på landeveien gjennom det norske bygde-Norge. Stemningen er den modne Hamsuns: rolig, observant, med det samme blikket for naturens rytmer og menneskenes særheter som kjennetegner forfatterskapet.

Handling

Fortelleren – Knut Pedersen, navnt etter forfatteren selv – vandrer fra gård til gård og tar arbeid der det er å finne: slåtten, høstingen, trearbeid. Han er ikke ung lenger, men han er ikke gammel heller – han er i den alderen der man har sett nok til å vite hva man ikke vil, men fremdeles er sterk nok til å velge frihet fremfor trygghet.

Romanen er ikke handlingsrik i konvensjonell forstand. Det er vandringen selv og observasjonene langs veien som er innholdet: møtene med bønder og husmenn, de små dramaene i de store gårdene, og det norske landskapet som alltid er til stede.

Viktige karakterer

Knut Pedersen er ikke helten – han er øyet. Han iakttar og forteller med en ro som ikke er distanse, men akkurat nok avstand til å se klart. De han møter – gardsfolk, tjenestepiker, andre omreisende – er tegnet med Hamsuns karakteristiske kombinasjon av ironi og varme.

Tema

Under Høststjærnen er Hamsuns hyllest til det enkle livet – arbeidet med hendene, årstidenes gang, friheten i å ikke eie noe som binder. Det er ikke romantisk eskapisme, men en reell verdsetting av det som moderniseringen er i ferd med å gjøre til noe gammeldags. Romanen fortsetter i En vandrer spiller med sordin (1909).

Les også

Les også Landstrykere, Men Livet Lever og Markens Grode.