Sult (1890)

En roman om å sulte i hjel med full integritet intakt. Det er ikke en tragedie. Det er noe verre.

Sult kom ut i 1890 og gjorde Knut Hamsun berømt over natten — i Danmark. Den navnløse fortelleren vandrer rundt i Kristiania, skriver artikler ingen vil ha, spiser nesten ingenting og nekter likevel å ta imot hjelp. Han gir bort de siste ørene sine til fremmede. Han dikter opp navn på kvinner han forelsker seg i. Han mister grep om seg selv uten at vi helt vet om han hadde det fra starten. Hamsun var tjueti år forut for sin tid: bevissthetsstrøm og indre monolog som teknikk kom til Europa med Joyce og Woolf tiår senere — Hamsun var allerede der.

Nøkkelfakta

Forfatter

Knut Hamsun

Utgitt

1890

Sjanger

Psykologisk roman

Form

Roman (prosa)

Oppbygning

Fire deler, ingen tradisjonell plott

Sjangertrekk

Psykologisk modernisme, indre monolog

Sted

Kristiania (Oslo), 1880-årene

Første publisering

Utdrag publisert i det danske tidsskriftet Ny Jord (1888)

Sentrale karakterer

Den navnløse fortelleren — intellektuell, stolt og selvdestruktiv. Sympatisk og irriterende på en gang. Han rasjonaliserer, overser og fortolker sine egne handlinger feil — og Hamsun lar leseren se dette uten at fortelleren selv gjør det.

Ylayali — et navn fortelleren gir en ung kvinne han forelsker seg i. Han oppdikter det selv. Hun er mer et prosjekt enn en person — et speil for hans fantasier og selvbedrag.

Hvorfor er dette modernisme?

Der naturalismen forklarte fattigdom med klasse og arv, gikk Hamsun inn i én enkelt bevissthet og lot oss se verden gjennom den — uten forklaring, uten dom. Det er den samme bevegelsen Joyce og Woolf tok tiår senere. Forfattere som Isaac Bashevis Singer og Henry Miller har kalt Hamsun en direkte forgjenger. Singer kalte ham «the father of the modern school of literature in its entirety».

Les videre

• Sult — sammendrag og analyse — handling, karakterer og fagbegreper
• Knut Hamsun — biografi og forfatterskap
• Hva er modernisme?
• Pan (1894) — Hamsuns neste store roman, mer lyrisk