Ringen sluttet (1936)

Ringen sluttet (1936) er en av Hamsuns mørkeste romaner og en av de mest uvanlige. Det er en bok om et menneske som ikke vil noe, ikke lengter etter noe, og ikke sørger over dette. Det er skremmende, ikke på et melodramatisk vis, men fordi det er skrevet med full klarhet.

Handling

Abel Brodersen er tilbake i sin norske hjemby etter år i Amerika. Han er ung og frisk, men uten ambisjon, mål eller retning. Han lever i periferien av andres liv – har forhold til kvinner uten å elske dem, har muligheter han ikke griper, har penger til å klare seg uten å bruke dem på noe. Han er ikke nihilist i teoretisk forstand – han har bare falt ut av den livsviljen som Hamsun ellers feirer i sine romaner.

Romanen følger ham gjennom et liv som ikke tar noen retning, og avsluttes med at ringen er sluttet: ingenting har endret seg, og ingenting vil endre seg.

Viktige karakterer

Abel er en ny type i Hamsuns univers – en anti-Vagabond, en anti-August. Der de andre store Hamsun-figurene er fulle av livsenergi, er Abel tom for den. Kvinnene rundt ham er mer levende enn ham: de vil noe, de lider, de handler. Han observerer dem som fra avstand.

Tema

Ringen sluttet kan leses som Hamsuns oppgjør med seg selv og sin tids ungdom: her er den rastløse omstreiferen uten livsglede, uten noe han kjemper for. I lys av forfatterskapet er det en bok som viser Hamsun på sin mørkeste – ikke politisk, men eksistensielt. Det er en roman som nærmer seg det absurde og det samtidige i europeisk litteratur på en måte Hamsun ellers ikke gjør.

Les også

Les også Mysterier, Sult og Paa Gjengrodde Stier.