Rosmersholm (1886)
Rosmersholm er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1886. Det regnes som ett av de mørkeste og mest psykologisk sammensatte verkene i norsk teater — et stykke der skylden siver gjennom veggene og de levende ikke kan løsrive seg fra de døde.
Handlingen
Johannes Rosmer er en tidligere prest fra en gammel og æret slekt. Han bor på herregården Rosmersholm etter at hans kone Beate druknet seg i fossen ved gården. Med ham bor Rebecca West, som kom som hushjelp og etter hvert ble en sentral person i hans liv.
Rosmer ønsker å bryte med sin konservative fortid. Han har mistet troen og vil engasjere seg politisk for frihet og opplysning. Rektoren Kroll, hans svoger, prøver å overtale ham til å støtte de konservative, men Rosmer nekter.
Etterhvert avdekkes at Rebecca West ikke er den hun utgir seg for. Hun hadde en gang et intenst ønske om å frigjøre Rosmer fra ekteskapet med Beate — og kan ha bidratt til at Beate tok livet av seg ved å antyde at hun ventet Rosmers barn. Rebecca har ikke gjort dette av kjærlighet alene; hun er et menneske som handler og manipulerer for å nå sine mål.
Men Rosmersholm har forandret henne. «Rosmersholms ånd» — den tunge, ansvarsfulle arven fra generasjoner av pliktmenneskene — har kvelt hennes vilje. Hun kan ikke lenger handle slik hun engang kunne.
Stykket ender med at begge — Rosmer og Rebecca — stiger ned i fossen der Beate druknet. En dobbeltselvmord som er på én gang en soning, en forsoning og en umulig utgang fra det de begge er blitt fanget i.
Viktige karakterer
- Johannes Rosmer — adelsmann og eks-prest. Søker frihet, men er ikke laget for det. Hans godhet er ekte, men han er for svak til å bære skylden alene.
- Rebecca West — stykkets mest komplekse figur. Sterk, intelligent og viljesterk ved stykkets start — gradvis undergravet av Rosmersholms tyngde og sin egen samvittighet.
- Rektor Kroll — Rosmers svoger og representant for det konservative etablissementet. Bruker fortiden som våpen.
- Ulrik Brendel — en omreisende idealist og tidligere mentor for Rosmer. Fremstår som en forfallen parodi på idealistene.
Temaer
Fortidens makt er det overordnede temaet. Rosmersholm er ikke bare et hus — det er en arv av forventninger og skyld som ingen av beboerne kan unnslippe. De hvite hestene som ifølge sagnet viser seg når noen fra slekten skal dø, er stykkets dominerende symbol.
Frigjøring og dens pris undersøkes gjennom Rebeccas reise. Hun kom til Rosmersholm som en fri, ubundet kraft — og ble langsomt slukt av stedet. Det er et av Ibsens mest pessimistiske utsagn om muligheten for menneskelig frigjøring.
Skylden som ikke kan avskrives er det ingen i stykket som slipper. Rosmer kan ikke fri seg fra Beates skjebne. Rebecca kan ikke fri seg fra det hun en gang ønsket. Løsningen de velger er den eneste de kan finne.
Analyse og betydning
Rosmersholm kom samme år som Ibsen publiserte Hedda Gabler (1890, fire år senere) — de to stykkene deler en dyp interesse for hva som skjer med sterke mennesker i trange omgivelser. Men Rosmersholm er tettere, mørkere og mer symbolsk ladet enn Hedda Gabler.
Stykket er et nøkkelverk i overgangen fra Ibsens realistiske samfunnsdramaer til hans mer symbolske sene periode (Bygmester Solness, John Gabriel Borkman). Freud var interessert i Rosmersholm og brukte Rebecca West som eksempel på «de som mislykkes fordi de lykkes» — et menneske som ødelegges av nettopp det de oppnår.