Haugtussa (1895)

Haugtussa er et diktverk av Arne Garborg utgitt i 1895. Det regnes som ett av de vakreste og mest originale verkene i norsk lyrikk — en syklus på over seksti dikt som følger den unge jenta Veslemøy gjennom et liv preget av overnaturlige syner, kjærlighet og sorg. Edvard Grieg satte åtte av diktene i musikk i sin berømte Haugtussa-syklus (1898), og dermed ble verket kjent langt utover Norges grenser.

Innholdet

Veslemøy vokser opp i Jæren-landskapet i Rogaland. Hun er en «haugtusse» — en klok-jente, en som ser det usynlige. Hun har syner og hører stemmer fra en verden andre ikke oppfatter. Denne gaven er også en forbannelse: hun tilhører verken menneskenes verden fullt ut eller den underjordiske verden hun aner.

Diktsyklusen følger henne fra barndom, gjennom den første kjærligheten til gjeterguten Jon, til sviket da han forlater henne for en annen. Veslemøy overlever kjærlighetssmertenm men noe i henne er endret for alltid. De avsluttende diktene er en forsoning med naturen og en slags ro, men ikke en lykkelig slutt i tradisjonell forstand.

Form og språk

Haugtussa er skrevet på landsmål (nynorsk) og er ett av de viktigste verkene i nynorsk litteratur. Garborg bruker enkle, rytmiske vers som ligger nær folkevise-tradisjonen. Bildene er hentet fra Jærens natur — den åpne, vindpiskede slettebygda med sitt særegne lys og sine mørke vintere.

Diktene kombinerer det realistiske og det overnaturlige sømløst. Veslemøy ser hulder og nisser ikke som fantasi, men som en del av virkeligheten hun lever i. Garborg behandler folketroen med respekt og uten ironi.

Viktige dikt

Blant de mest kjente diktene i samlingen er:

• «Det syng» — åpningsdiktet, der Veslemøy hører de usynlige stemmene for første gang
• «Veslemøy» — portrettet av henne som ung jente
• «Killingdansen» — et lekende og lett dikt om gjetingen
• «Ved Gjaentastova» — møtet med det underjordiske
• «Elsk» — kjærlighetens lykke
• «Mistak» — sviket og sorgen

Temaer

Naturmystikk og folketro er grunnfjellet i verket. Garborg skriver inn i en tradisjon der den norske naturen er levende og befolket av overnaturlige krefter — og han gjør det uten å ironisere over det.

Det doble blikket er Veslemøys byrde og gave. Å se mer enn andre gjør er ikke bare mystisk vakker; det er ensomt og avsondret.

Kjærlighet og tap er den menneskelige historien under det mystiske. Sviket fra Jon er reelt og vondt, og diktene om det er blant Garborgs mest direkte og personlige.

Analyse og betydning

Haugtussa er Garborgs mest leste og elskede verk. Det ble til på grunnlag av hans egne opphold i Jæren og hans interesse for folkeminneforskning og nynorsk kulturtradisjon.

Griegs musikkbearbeidelse (op. 67) fikk verket til å leve videre i konsertsalen og er i dag en viktig del av norsk kunstsang-repertoar. Dikt som «Det syng» og «Veslemøy» kjenner mange nordmenn gjennom musikken snarere enn gjennom boken.

Haugtussa er pensum i norsk skole og regnes som et høydepunkt i nynorsk lyrikk fra 1890-åras neoromantikk.