Haugtussa – sammendrag, analyse og tema

Kort sammendrag

Haugtussa følger Veslemøy, en fattig gjeterjente på Jæren. Den døde søsteren varsler at hun skal bli synsk. Fra da av ser Veslemøy både hverdagsverdenen og de skjulte kreftene bak mennesker og natur.

Evnen gir henne navnet Haugtussa og gjør henne ensom. Underjordiske makter forsøker å lokke og skremme henne, mens hun prøver å leve et vanlig liv med arbeid, dyr og bygdefellesskap.

Om sommeren forelsker hun seg i Jon. Kjærligheten åpner en lys og sanselig del av diktsyklusen. Jon svikter henne senere for en rikere jente, og Veslemøy blir kastet ut i sorg og indre uro.

De mørke maktene utnytter smerten. Veslemøy blir tilbudt glemsel og en vei bort fra menneskelivet, men hun motstår. I sluttdiktet «Fri» er sorgen ikke borte, men hun har bevart seg selv.

Handlingen i hoveddeler

Hjemmet og kallet

Veslemøy lever med moren på Jæren. Den døde søsteren kommer til henne og forteller at hun er utvalgt til å se mer enn andre. Synskheten blir både oppgave og belastning.

Møtet med den usynlige verdenen

Hun ser vesener og dyreskikkelser som avslører skjulte egenskaper hos menneskene. De underjordiske forsøker flere ganger å få makt over henne.

Sommeren og Jon

Som gjeter møter Veslemøy Jon. Dikt som «Blåbærli», «Møte» og «Elsk» lar natur, kropp og forelskelse smelte sammen. Hun forestiller seg en framtid med ham.

Sviket

Jon velger en rikere jente. I «Vond dag» og «Ved Gjætle-bekken» blir venting og kjærlighetssorg skildret gjennom vær, landskap og samtale med naturen.

Den store striden

Sorgen gjør Veslemøy sårbar for maktene som vil lokke henne inn i glemsel eller underkastelse. Kampen er både overnaturlig og indre.

Fri

Veslemøy avviser den letteste flukten fra smerten. Avslutningen er ikke harmonisk, men viser en hovedperson som har vunnet retten til sitt eget liv.

Viktige skikkelser

• Veslemøy/Gislaug/Haugtussa: Synsk gjeterjente og verkets hovedperson.
• Moren: Den nærmeste forbindelsen til hjemmet og hverdagslivet.
• Den døde søsteren: Varsler Veslemøy om synskheten og veileder henne.
• Jon: Gjetergutten Veslemøy forelsker seg i, men som svikter henne.
• De underjordiske: Krefter som lokker, truer og gir form til indre og ytre konflikter.

Tema og analyse

Synskhet og utenforskap: Veslemøy ser sannheter andre ikke ser, men evnen skiller henne også fra fellesskapet.

Natur: Landskapet deltar i fortellingen. Årstider, vær, dyr og vekster gir form til forelskelse, sorg og kamp.

Folketro: Haugfolk, troll og andre vesener tilhører verkets virkelighet. Samtidig kan de tolkes som bilder på psykiske og sosiale krefter.

Kjærlighet og klasse: Jons valg av en rikere jente knytter det personlige sviket til økonomi og sosial status.

Motstand: Veslemøy blir ikke fri fordi hun slipper smerte. Hun blir fri fordi hun nekter å la smerten eller de mørke maktene bestemme hvem hun skal være.

Symbolikk

De underjordiske kan uttrykke fristelse, frykt, begjær og destruktive tanker.

Dyrene bak menneskene synliggjør egenskaper som den sosiale fasaden skjuler.

Årstidene følger Veslemøys utvikling fra åpning og kjærlighet til mørke og prøvelse.

Bekken gir sorgen bevegelse og språk når Veslemøy ikke kan dele den med mennesker.

Form og språk

Verket er en diktsyklus: Selvstendige dikt er ordnet slik at de danner en fortelling. Garborg varierer mellom folkevisepregede, sangbare dikt og mørke visjoner.

Språket er landsmål, forløperen til moderne nynorsk. Det knytter stemmen til Jæren og gir plass til rytmer og ord fra muntlig kultur.

Griegs Haugtussa

Edvard Grieg utga i 1898 en sangsyklus med åtte dikt fra verket: «Det syng», «Veslemøy», «Blåbærli», «Møte», «Elsk», «Killingdans», «Vond dag» og «Ved Gjætle-bekken».

Musikken har gjort kjærlighetsdelen særlig kjent. Garborgs fulle diktsyklus er bredere og mørkere enn Griegs utvalg og omfatter også synskheten, trollverdenen og den avsluttende striden.

Les den utfyllende boksiden om Haugtussa, biografien om Arne Garborg, innføringen i nynorsk, Fred og Bondestudentar.