Brand (1866)

Brand er et dramatisk dikt av Henrik Ibsen, utgitt i 1866. Det var Ibsens store gjennombrudd og det første verket som ga ham internasjonal oppmerksomhet. Stykket er et filosofisk idédrama om en prest som lever etter prinsippet «Intet eller alt» — og som tar dette prinsippet lenger enn noe menneske kan bære.

Handlingen

Brand er en prest med en ubøyelig overbevisning: et menneske må gi seg helt og fullt til det det tror på. Kompromisser er feighet. Halvhjertede valg er forræderi mot både Gud og seg selv. Slagordet hans er «Intet eller alt».

Han møter Agnes, en ung kvinne som forelsker seg i hans styrke og klarhet. De gifter seg, og Brand forkaster muligheten for et trygt og komfortabelt liv for å bli prest i en avsides fjordsbygd. Agnes følger ham, men er av et mildere og varmere vesen enn Brand.

De får sønnen Alf. Men barnet er sykelig, og legene sier at han må flytte til et varmere klima. Brand nekter å forlate kallet sitt. Alf dør.

Agnes sørger. Brand krever at hun gir fra seg alle minner om barnet — klær, eiendeler, alt — som et bevis på total overgivelse til det høyere kallet. Hun adlyder. Og dør.

Brand forsøker til slutt å lede folket opp mot fjellet til en fri og sann kirke, bort fra den kompromisset og konvensjonene. Folket følger ham et stykke, snur seg, og forlater ham. Brand dør under et snøras mens han roper til Gud om svar. Den siste stemmen svarer: «Han er deus caritatis» — kjærlighetens Gud.

Viktige karakterer

• Brand — presten. Ubøyelig, kompromissløs og krevende. Beundret og skremmende på én gang.
• Agnes — Brands kone. Kjærlig, utholdende og menneskelig. Hun bærer konsekvensene av Brands idealisme.
• Einar — en ung kunstner og ungdomsvenn av Brand. Representerer livsglede og estetikk, motpolen til Brands alvor.
• Fogden og bygdefolket — det moderate samfunnet som ikke kan leve opp til Brands krav.

Temaer

Romanens sentrale tema er idealisme og dens pris. Brand er ikke en skurk — han er et menneske som tar sin overbevisning på dødelig alvor. Spørsmålet stykket stiller er om det er mulig eller ønskelig å leve slik.

Vilje mot kjærlighet er en annen kjernekonflik. Brand setter idealet over mennesket, konsekvent og uten unntak. Agnes representerer den menneskelige kjærligheten han ikke kan romme.

Religion og nåde er uatskillelig fra stykket. Ibsen skriver ikke kristen forkynnelse, men undersøker hva religion gjør med et menneske som tar den bokstavelig og absolutt. Slutten — «deus caritatis» — er åpen: er det en dom over Brand, eller en nåde?

Analyse og betydning

Brand ble skrevet mens Ibsen levde i eksil i Italia, bitter og fattig etter år i Christiania uten anerkjennelse. Vreden og frustrasjonen er tydelig i stykket. Han sa selv at han hadde skrevet boken for å befri seg fra noe som hadde tynget ham.

Det er hans første verk i den store rekken av idédrammer — Peer Gynt kom året etter, og de to ses gjerne som motpoler: Brand er «alt eller intet», Peer Gynt er den som alltid er «seg selv nok». Sammen danner de en todelt undersøkelse av det norske karaktermennesket.

Les et sammendrag og analyse av Brand.