Peer Gynt (1867)
Et drama om å unngå seg selv. Det tar hele livet — og akkurat nok til at det er for sent når det går opp for ham.
Peer Gynt ble skrevet i 1867, mens Ibsen levde i selvpålagt eksil i Italia og Tyskland. Han var sint på Norge, og det synes. Peer er den norske nasjonalkarakteren slik Ibsen fryktet den var: sjarmerende, selvsentrert, full av store ord og lite ryggrad. Han reiser verden rundt, later som han er noe han ikke er, og kommer hjem til slutt for å finne ut at han aldri egentlig ble til noe som helst. Solveig venter likevel. Det er den delen folk husker. Det er kanskje ikke den viktigste delen.
Nøkkelfakta
- Forfatter
- Henrik Ibsen
- Utgitt
- 1867
- Sjanger
- Dramatisk dikt (versdrama)
- Form
- Versdrama / dramatisk dikt
- Oppbygning
- Fem handlinger (akter)
- Sjangertrekk
- Eventyr, satire, psykologi, filosofi
- Sted
- Dels i Norge, dels i Nord-Afrika og på reiser utenlands
- Musikk
- Scenemusikk av Edvard Grieg
Sentrale karakterer
Peer Gynt — sjarmerende, fantasirik, feig i møte med forpliktelser. Stykkets antihelt.
Solveig — trofasthetens figur. Venter. Det er den delen folk husker.
Åse — Peers mor. Ser både løgnen og sårbarheten.
Dovregubben — trollenes høvding og et livsprinsipp: vær deg selv nok.
Knappestøperen — ikke straff, men et nøkternt spørsmål: kan noe smeltes om som aldri ble til noe?
Griegs musikk
Edvard Grieg komponerte scenemusikk til uroppførelsen i 1876 — ni år etter at Ibsen skrev stykket. Suitene fremføres i dag løsrevet fra dramaet. «I Dovregubbens hall» er blant de mest gjenkjennelige stykkene i klassisk musikk. Griegs musikk og Ibsens tekst er to separate verk som til sammen har blitt ett kulturelt ikon.
Les videre
- Peer Gynt — sammendrag og analyse — akt for akt, karakterer og fagbegreper
- Henrik Ibsen — forfatterskap og biografi
- Realisme i Henrik Ibsens verker
- Brand (1866) — motstykket: der Peer unngår, vil Brand ha alt eller intet