Historisk drama · 1873
Kejser og Galilæer (1873)
Et stort historisk idédrama om tro, makt og sammenstøtet mellom hedenskap og kristendom.
Ibsen kalte selv Kejser og Galilæer (1873) sitt hovedverk. Det er et kolossalt todelt historisk drama – sjelden satt opp, men alltid til stede som det mest ambisiøse som ble gjort i norsk teater på 1800-tallet.
Handling
Dramaet handler om Julian Apostata, den romerske keiseren som vokste opp kristen men vendte kristendommen ryggen og forsøkte å gjenreise det gamle hedenske Romerriket. Stykket er i to deler: «Cæsars Frafald» og «Keiser Julian».
Julian søker det han kaller «det tredje rike» – en syntese som skal overskride både kristendom og hedendom. Han er ikke en enkel frafallen, men en mann som genuint søker noe høyere enn det han finner i begge leirene. Det er søken etter absolutt mening i en verden der alle de sikre systemene har sviktet ham.
Tragedien er at Julian søker det umulige – og at han vet det.
Viktige karakterer
Julian er en av Ibsens mest tragiske og intellektuelt komplekse figurer: driven av en ekte åndelig hunger, men uten evnen til å godta at den kanskje ikke kan stilles. Rundt ham samles historiske figurer som rådgivere, philosophar og kristne martyrer – men Julian er alltid alene, selv i en folkemengde.
Tema
Kejser og Galilæer undersøker forholdet mellom tro, makt og den menneskelige trangen etter et absolutt system. Ibsen er ikke interessert i å dømme Julian – han er interessert i å forstå hva som driver en mann til å forkaste alt han har, for å søke noe han ikke kan beskrive.
Det er et tidlig drama om det som siden ble sentralt i hans forfatterskap: konsekvensen av å stille for store krav til livet.
Les også
Les også Brand, Peer Gynt og Samfundets Stoetter.