Drama · 1896
John Gabriel Borkman (1896)
Et vinterdrama om en tidligere bankdirektør som ofret kjærlighet og tillit for makt, men fortsatt ser seg selv som en misforstått samfunnsbygger.
Kort forklart
John Gabriel Borkman (1896) av Henrik Ibsen foregår nesten åtte år etter at den tidligere bankdirektøren Borkman ble løslatt fra fengsel. Han lever isolert i overetasjen, mens kona Gunhild bor under ham. De møtes nesten aldri, men begge venter på at sønnen Erhart skal gi familien et nytt liv.
Da Gunhilds tvillingsøster Ella Rentheim kommer til huset, bryter fortiden inn. Hun vil ha Erhart hos seg før hun dør. Borkman vil gjenreise sin makt, Gunhild vil rense familienavnet, og Ella vil få tilbake kjærligheten hun mistet. Erhart avviser alle tre.
Les også sammendrag og analyse av John Gabriel Borkman.
Hva handler John Gabriel Borkman om?
Borkman brukte kundenes penger til store økonomiske og industrielle planer. Da systemet brøt sammen, ble han dømt. Han omtaler fortsatt prosjektet som en visjon som ville ha skapt arbeid og frigjort rikdommene i fjellet. Dermed gjør han samfunnsnytten til forsvar for maktbegjæret og lovbruddet.
Gunhild har levd med skammen etter skandalen. Hun vil at Erhart skal gjenreise navnet Borkman. Ella Rentheim har på sin side støttet familien økonomisk og gitt dem husly på eiendommen sin. Hun er alvorlig syk og vil at Erhart skal bo hos henne og føre navnet Rentheim videre.
Bak konflikten ligger Borkmans svik mot Ella. Han elsket henne, men ofret forholdet for karrieren og lot hennes følelser bli del av en handel om innflytelse. For Ella er dette Borkmans egentlige forbrytelse: Han drepte kjærligheten i henne.
Erhart nekter å bruke livet på å reparere de voksnes tap. Han reiser med Fanny Wilton, en eldre enke han elsker, mens Frida Foldal følger dem som musiker og ledsager. Borkman går for første gang ut av huset. Sammen med Ella beveger han seg opp i vinterlandskapet, der han dør.
Viktige karakterer
- John Gabriel Borkman: Tidligere bankdirektør, dømt for økonomisk kriminalitet. Han ser seg som en stor industribygger verden har misforstått.
- Gunhild Borkman: Borkmans kone. Hun vil bruke sønnens framtid til å gjenreise familienavnet.
- Ella Rentheim: Gunhilds tvillingsøster og Borkmans tidligere kjærlighet. Hun eier huset og har vært en omsorgsperson for Erhart.
- Erhart Borkman: Sønnen som alle vil gjøre krav på. Han velger sitt eget liv framfor familiens oppreisningsprosjekter.
- Fanny Wilton: En selvstendig enke som Erhart vil reise bort med.
- Vilhelm Foldal: Borkmans gamle venn, en tidligere kontorist som drømmer om å bli anerkjent som dikter.
- Frida Foldal: Vilhelms datter. Hun spiller musikk for Borkman og reiser til slutt med Erhart og Fanny.
Tema
Kapital, makt og samfunnsvisjon
Borkman forestiller seg kapital som en kraft som kan åpne gruver, bygge industri og sette mennesker i arbeid. Problemet er at han behandler andres penger og liv som materiale for sin egen plan. Visjonen om samfunnsnytte kan derfor ikke skilles fra ønsket om personlig makt.
Skyld og selvbedrag
Borkman erkjenner handlingene, men ikke fullt ut skylden. Han mener nederlaget skyldes at planen ikke fikk tid til å lykkes. Selvbedraget ligger i at et framtidig gode skal oppheve tillitsbruddet som allerede er begått.
Kjærligheten som offer
Ella ble ofret da Borkman valgte karrieren. Dramaet setter dette følelsesmessige sviket ved siden av den økonomiske forbrytelsen. Pengene kunne kanskje vært tilbakebetalt; årene og kjærligheten kan ikke gis tilbake.
Foreldre og barn
Gunhild, Ella og Borkman vil alle at Erhart skal gi mening til deres egne liv. Gunhild krever oppreisning, Ella ønsker en sønn, og Borkman ser for seg en arvtaker. Erharts opprør består i å nekte rollen som redningsmann.
Kulde, etasjer og gruver
Kulden preger både landskapet og forholdene. Huset er fullt av mennesker som har levd nær hverandre uten varme eller kontakt.
Overetasjen er Borkmans selvskapte tronsal og fengsel. Han går fram og tilbake og lytter etter en verden som aldri kommer for å hente ham.
Underetasjen rommer Gunhilds venting og sosiale skam. At ektefellene bor over og under hverandre, gjør familiebruddet synlig på scenen.
Malmrikdommene i fjellet er sentrum i Borkmans fantasi. Han hører den bundne kapitalen rope etter å bli frigjort, men ser ikke menneskene han selv har bundet til fortiden.
Foldal og drømmen om storhet
Vilhelm Foldal holder liv i Borkmans håp om tilbakekomst, mens Borkman bekrefter Foldals tro på sitt skuespill. Vennskapet bygger delvis på at de beskytter hverandres storhetsdrømmer.
Da Borkman avviser Foldals diktning, bryter han avtalen mellom dem. Foldal svarer med sannheten Borkman ikke tåler: Ingen kommer til å kalle ham tilbake. Scenen viser hvor avhengig selvbildet hans er av andres bekreftelse.
Slutten forklart
Erhart reiser og nekter å ofre ungdommen for foreldrenes krav. Borkman forlater deretter huset sammen med Ella. Ute i snøen ser han for seg industririket han kunne ha skapt og rikdommene som ligger bundet under bakken.
Han dør i kulden før noen oppreisning finner sted. Døden avviser ikke at han hadde evner eller store planer, men den viser at visjonen aldri kunne gjøre skaden ugjort. Gunhild og Ella står sammen ved kroppen. Rivaliseringen stilner når mannen de begge knyttet livet til, er borte.
Form og litteraturhistorisk betydning
Dramaet består av fire akter og har en konsentrert tidsramme. Fortiden avdekkes gjennom konfrontasjoner, mens bevegelsen fra stuen til vinterlandskapet gir stykket en stadig mer symbolsk form.
John Gabriel Borkman er Ibsens nest siste drama, før Når vi døde vågner. Det viderefører kritikken av makt og økonomi fra Samfundets støtter, men flytter tyngdepunktet fra den offentlige skandalen til menneskene som lever i ruinene etter den.