En Hanske (1883)

En hanske (1883) er Bjørnsons mest direkte innlegg i 1880-tallets sedelighetsdebatt og stiller et enkelt, ubehagelig spørsmål: hvorfor krever samfunnet seksuell renhet av kvinner, men ikke av menn?

Handling

Svava er forlovet med Alf, og forholdet er preget av oppriktig kjærlighet. Men da Svava får vite at Alf har tidligere seksuell erfaring – noe hun aldri har hatt, og ikke ville ha fått lov til – stilles hun overfor et valg. Samfunnet rundt henne sier at hun skal tilgi og glemme. Svava stiller i stedet et krav: samme mål for alle.

Hanskemotivet i tittelen er hentet fra dette kravet: å kaste hansken er en utfordring til den andre og et krav om konsekvens. Svava vil ikke la normen for hva som er akseptabelt settes av mennene rundt henne.

Viktige karakterer

Svava er rolig og bestemt der mange av Bjørnsons tidligere helter er følsomme og søkende. Hun vet hva hun mener og sier det. Alf er ikke fremstilt som ond – han er et produkt av sin tid og sine privilegier, og det er nettopp det som gjør ham vanskelig å forsvare. Foreldrene på begge sider representerer det konservative synet som Bjørnson setter under press.

Tema

Stykket handler om dobbeltmoral som maktstruktur: hvem som får definere hva som er rent, akseptabelt og tilgivelig, og hvem som betaler prisen for en standard de ikke hadde del i å lage. Bjørnson er ikke subtil her – han er polemisk – men han er presis nok til at Svava ikke blir et symbol. Hun er en person som tar en beslutning.

En hanske er sjelden satt opp i dag, men ble debattert intenst i sin samtid og hører til de nordiske verkene som plasserte kjønn og seksualmoral som politiske spørsmål i europeisk litteratur og teater.