Kunstnerroman · 1868
Fiskerjenten (1868)
Petras vei fra en trang kystby til scenen i hovedstaden.
Kort forklart
Fiskerjenten (1868) av Bjørnstjerne Bjørnson følger Petra, en livlig og impulsiv jente som vokser opp med sin ugifte mor Gunlaug i en norsk kystby. Etter en kjærlighetsskandale blir Petra jaget ut av lokalsamfunnet. Flukten fører henne til Bergen, en prestegård og til slutt teaterscenen i hovedstaden.
Romanen er en utviklingsfortelling om hvordan sterke, uformede evner kan bli til kunst. Den omtales ofte som en av de første norske kunstnerromanene, og den undersøker samtidig hvilke begrensninger kjønn, klasse og rykte legger på en ung kvinne.
Les også sammendrag og analyse av Fiskerjenten.
Hva handler Fiskerjenten om?
Petra vokser opp i huset til moren Gunlaug, kjent som «Fisker-Gunlaug». Moren driver vertshus og handel og har skapt seg en sterk posisjon uten å være gift. Petras far er den forsiktige og musikalske Pedro Ohlsen, men Petra får først senere vite sikkert hvem han er. Gunlaug vil holde ham på avstand, mens Pedro følger datteren indirekte og hjelper henne når hun må flykte.
Hans Ødegaard oppdager Petras evner og blir læreren hennes. Han gir henne undervisning og åpner en større verden for henne. Petra beundrer ham sterkt, men har vansker med å skille takknemlighet, forelskelse og behovet for å bli sett.
Etter konfirmasjonen forlover Petra seg med sjømannen Gunnar Ask. Samtidig blir hun fascinert av den hjemvendte Yngve Vold. De uklare løftene hennes blir til en offentlig skandale. Byens innbyggere gjør Petra og Gunlaug til mål for sladder, sang og hån, og konflikten mellom mennene skjerper situasjonen.
Gunlaug hjelper datteren med å flykte forkledd som sjømann. Pedro bidrar til at hun kommer seg om bord på et skip til Bergen. Der ser Petra teater for første gang og kjenner at scenen kan gi form til kreftene hun bærer i seg. En teaterdirektør avviser henne imidlertid på en ydmykende måte.
Petra kommer senere til en prestegård, der hun bor hos prosten og datteren Signe. Gjennom undervisning, arbeid og et mer ordnet liv lærer hun å beherske impulsene sine. Ødegaard kommer tilbake, og miljøet rundt henne forstår etter hvert at skuespillerdrømmen ikke bare er forfengelighet, men et alvorlig kunstnerkall. Da Pedro dør, får Petra vite at han var faren hennes. Arven han etterlater, er stor nok til å hjelpe henne videre ut i verden og mot kunstnerutdanningen.
Sentrale karakterer
Petra er spontan, fantasifull og full av energi. Utviklingen hennes består ikke i at personligheten må undertrykkes, men i at kreftene hennes må få retning. Scenen blir stedet der hun kan bruke evnen til innlevelse og uttrykk.
Gunlaug er Petras mor. Hun er stolt, handlekraftig og sosialt utsatt som ugift mor. Da byen vender seg mot Petra, beskytter hun datteren praktisk og kompromissløst.
Hans Ødegaard blir Petras lærer og mentor. Han ser talentet hennes før hun selv forstår det. Forholdet deres viser også hvordan Petra først tolker flere former for nærhet som romantisk kjærlighet.
Pedro Ohlsen er Petras biologiske far, noe hun først får bekreftet gjennom testamentet hans. Han er musikalsk, men svakere og mindre handlekraftig enn Gunlaug. Han hjelper Petra under flukten og etterlater henne en arv som støtter kunstnerveien.
Gunnar Ask og Yngve Vold er de to viktigste beilerne. Konflikten rundt dem avslører Petras umodenhet, men også hvor raskt samfunnet straffer en ung kvinne som bryter forventningene til sømmelighet.
Signe og prosten gir Petra et nytt hjem. Prestegården representerer dannelse, disiplin og et fellesskap der talentet hennes gradvis kan bli anerkjent.
Tema
Kunstnerkall og identitet
Petra vet lenge ikke hva energien hennes skal brukes til. Hun søker bekreftelse i vennskap og forelskelser, men finner først en varig retning i kunsten. Romanen fremstiller kunstneridentiteten som noe som både er medfødt og må utvikles gjennom arbeid.
Oppdragelse og selvdisiplin
Petras sterke natur er ikke tilstrekkelig alene. Hun trenger undervisning, språk, erfaring og kontroll. Prestegården blir derfor ikke bare et sted som begrenser henne, men et sted der hun lærer å gjøre spontanitet om til uttrykk.
Kjønn, rykte og sosial kontroll
Skandalen viser hvor utsatt Petra er som ung kvinne. Byen gjør hennes uklare følelser til offentlig underholdning, mens mennene rundt henne i større grad får beholde sin verdighet. Gunlaugs status som ugift mor forsterker fordømmelsen.
Klasse og sosial mobilitet
Petra kommer «fra folket» og beveger seg inn i miljøer som vanligvis er forbeholdt andre. Reisen til scenen handler derfor også om hvem som får adgang til utdanning og kultur. Hun lykkes ikke alene; flere mennesker ser evnene hennes og hjelper henne videre.
Mor og datter
Gunlaug og Petra er svært forskjellige, men forbindelsen mellom dem er romanens følelsesmessige grunnlag. Gunlaug kan ikke gi datteren kunstnerisk utdanning, men hun gir henne mot, beskyttelse og tilhørighet.
Hvordan slutter Fiskerjenten?
Romanens siste kapittel foregår i teateret i hovedstaden like før jul. Petra skal debutere som skuespiller, og salen er utsolgt. Ryktene fra hjemstedet følger henne: noen gjentar skandalehistoriene, mens andre forsvarer talentet og oppdragelsen hennes.
I salen sitter flere personer fra Petras liv, blant dem Gunlaug, prosten, Signe og Ødegaard. Også Gunnar og Yngve er til stede. Fortellingen stanser idet teppet går opp. Leseren får dermed ikke en vurdering av forestillingen; det avgjørende er at Petra har nådd fram til scenen og er klar til å møte publikum.
Den åpne avslutningen gjør debuten til en ny begynnelse. Petra er ikke ferdig utviklet, men hun har funnet et arbeid som kan samle evnene hennes.
Form og betydning
Fiskerjenten kombinerer trekk fra kjærlighetsroman, dannelsesroman og kunstnerroman. Miljøene skifter i takt med Petras utvikling: den tette kystbyen, møtet med teateret i Bergen, disiplinen på prestegården og den offentlige scenen i hovedstaden.
Fortelleren bruker både humor, melodramatiske situasjoner og tydelige kontraster. Romanen står mellom Bjørnsons tidlige bondefortellinger, som Synnøve Solbakken og Arne, og hans senere, mer direkte samfunnsdramatikk. Den utvider også spørsmålet om dannelse: Petra skal ikke først og fremst tilpasses hjemstedet, men finne en større offentlig rolle.