«Ja, vi elsker dette landet» (1869)
Full tekst – alle åtte vers
Norges nasjonalsang: «Ja, vi elsker dette landet»
Denne siden inneholder hele teksten til Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker dette landet» – alle åtte vers – med forklaring, analyse og historisk kontekst.
«Ja, vi elsker dette landet» er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859 med melodi av Rikard Nordraak. Sangen ble fremført offentlig første gang i 1864 og skildrer Norges historie fra vikingtid til selvstendighet i 1814. Sangen består av åtte vers. Det er vanligst å synge første og siste vers ved nasjonale markeringer som 17. mai.
Forstå diktet bedre
Tekst – alle åtte vers
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlig.
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
Teksten har blitt oppdatert flere ganger gjennom årene, men ble først publisert anonymt i Aftenposten. Her er teksten slik den ble publisert den gang:
Originaltekst fra 1869 – slik den ble trykket i Aftenposten
Ja, vi elsker dette Landet,
som det stiger frem
furet, vejrbidt over Vandet
med de tusind Hjem.
Elsker, elsker det og tænker
paa vor Far og Mor
og den Saganat, som sænker
Drømme paa vor Jord.
Dette Landet Harald bjerged
med sin Kjæmperad,
dette Landet Haakon værged,
medens Øivind kvad;
Olaf paa det Land har malet
Korset med sit Blod,
fra dets Høje Sverre talet
Roma midt imod.
Bønder sine Øxer brynte,
hvor en Hær drog frem;
Tordenskjold langs Kysten lynte,
saa den lystes hjem.
Kvinder selv stod op og strede
som de vare Mænd;
andre kunde bare græde;
men det kom igjen!
Vistnok var vi ikke mange;
men vi strak dog til,
da vi prøvdes nogle Gange,
og det stod paa Spil;
thi vi heller Landet brændte,
end det kom til Fald;
husker bare, hvad som hændte
ned paa Fredrikshald!
Haarde Tider har vi døjet,
blev tilsidst forstødt;
men i værste Nød blaaøjet
Frihed blev os født.
Det gav Faderkraft at bære
Hungersnød og Krig
det gav Døden selv sin Ære –
og det gav Forlig.
Fienden sit Vaaben kasted,
op Visiret foer,
vi med Undren mod ham hasted;
thi han var vor Bror.
Drevne frem paastand af Skammen
gik vi søderpaa;
nu vi staar tre Brødre sammen
og skal saadan staa!
Norske Mand i Hus og Hytte,
tak din store Gud!
landet vilde han beskytte,
skønt det mørkt saa ud.
Alt, hvad Fædrene har kjæmpet,
Mødrene har grædt,
har den Herre stille læmpet,
saa vi vant vor Ret.
Ja, vi elsker dette Landet,
som det stiger frem
furet, vejrbidt over Vandet
med de tusind Hjem.
Og som Fædres Kamp har hævet
det af Nød til Sejr,
ogsaa vi, naar det blir krævet,
for dets Fred slaar Lejr.
Verset om Karl IV (tidligere fjernet)
Nu gror bare Aks i Vejen
for hin Ufredsmand,
Frihed svinger glad fra Hejen
mod vort Naboland!
Kongen selv staar stærk og aaben
som vor Grænsevagt,
og hans allerbedste Vaaben
er vor Broderpagt.
Om diktet og melodien
Bjørnstjerne Bjørnson skrev teksten til «Ja, vi elsker dette landet» i 1859, men den ble ikke fremført offentlig før i 1864 – under en fest til minne om det danske nederlaget i krigen mot Preussen. Melodien ble komponert av Rikard Nordraak, Bjørnsons nære venn, som døde bare 23 år gammel av tuberkulose i 1866.
Sangen ble aldri formelt vedtatt som nasjonalsang av Stortinget, men fikk sin status gjennom bruk og tradisjon. Den spilte en sentral rolle under unionsoppløsningen med Sverige i 1905, da norsk nasjonal identitet stod sterkere enn noensinne. Under andre verdenskrig forbød den tyske okkupasjonsmakten sangen, noe som ytterligere befestet dens symbolstyrke.
Noter til «Ja, vi elsker»
Melodien til «Ja, vi elsker dette landet» er komponert av Rikard Nordraak i 1864. Den er skrevet i G-dur med en enkel, høytidelig form som gjør den godt egnet for fellessang. Melodien er i dag i det offentlige domene.
Du kan laste ned noter til «Ja, vi elsker dette landet» her: Norsk Fadrelandssang – noter (PDF)
Hvem var Rikard Nordraak?
Rikard Nordraak (1842–1866) var en norsk komponist og en nær venn av Bjørnstjerne Bjørnson. Han skrev melodien til «Ja, vi elsker dette landet», som bidro sterkt til sangens gjennomslagskraft.
Nordraak døde bare 23 år gammel, men rakk å bli en sentral skikkelse i utviklingen av norsk nasjonal musikk. Melodien til «Ja, vi elsker» er inspirert av europeisk romantisk musikk, men har samtidig en enkel og høytidelig form som gjør den lett å synge i fellesskap.
Hva betyr «furet, værbitt over vannet»?
Åpningslinjene «furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem» er et av de mest kjente versene i norsk litteratur. «Furet» betyr merket av riper og spor, «værbitt» betyr herdet av vær og vind. Bildet skildrer Norge som et gammelt, røft og motstandsdyktig land – fjellene reiser seg slitt av tid og hav. De «tusen hjem» viser til det spredte bosettingsmønsteret, der folk har levd og arbeidet over hele det krevende landskapet.
Flere uttrykk forklart
«Saganatt»
Viser til den mytiske og historiske fortiden, særlig sagalitteraturen fra middelalderen.
«Blåøyet frihet»
Et bilde på en ung, ny og sårbar frihet – ofte tolket som 1814 og Norges grunnlov.
«Tre brødre sammen»
Referanse til de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark.
Når synges «Ja, vi elsker»?
Sangen brukes i dag ved en rekke nasjonale markeringer:
-
- mai (Norges nasjonaldag)
- Idrettsarrangementer og landskamper
- Offisielle seremonier og statsbesøk
- Minnemarkeringer og historiske jubileer
Den fungerer både som nasjonalsang og som et samlende symbol i situasjoner der fellesskap og identitet står i sentrum.
Kort om hvert vers
| Vers | Innhold |
|---|---|
| 1 | Kjærligheten til landet – naturen og historien som grunnlag |
| 2 | Norges middelalderkonger: Harald, Håkon, Olav, Sverre |
| 3 | Folkelig motstand – bønder, Tordenskiold og kvinner i krig |
| 4 | Kampen for selvstendighet – «heller landet brente» |
| 5 | Frihetens fødsel i nød – 1814 og grunnloven |
| 6 | Unionen med Sverige – fra fiende til bror |
| 7 | Guds beskyttelse av landet gjennom historien |
| 8 | Samme åpning som vers 1 – løftet om å forsvare freden |
Hvor mange vers er det i «Ja, vi elsker»?
«Ja, vi elsker dette landet» består av åtte vers. Ved nasjonale markeringer, som 17. mai, er det vanlig å synge det første og det siste verset.
Kort analyse av «Ja, vi elsker»
Diktet er bygget opp som en nasjonal hymne med tydelig rytme og gjentakelser, noe som gjør det egnet til allsang.
Gjennom historiske referanser til konger, kriger og frihetskamp bygger Bjørnson en fortelling om Norge som en nasjon formet av motstand og fellesskap. Bruken av «vi» skaper en sterk følelse av tilhørighet.
Les hele analysen: Analyse av «Ja, vi elsker dette landet»