Ferdaminni fraa Sumaren 1860 (1861)

I 1860 reiste Aasmund Olavsson Vinje fra Christiania til Trondheim for å overvære kroningen av Karl XV. Det han kom hjem med, var ett av de første store litterære prosaverkene på landsmål – og ett av de merkeligste og mest personlige dokumentene fra 1800-tallets Norge.

Handling

Ferdaminni fraa Sumaren 1860 er en reiseskildring, men kaller man den bare det, går man glipp av det vesentlige. Vinje bruker reisen som instrument: hvert landskap, hvert møte og hver offisiell feiring gir ham anledning til å tenke høyt om Norge – om nasjonen som er i ferd med å finne seg selv, om forholdet mellom by og land, om hva kongekroning har med norsk folk å gjøre.

Han er sjelden kjedelig og aldri forutsigbar. Han kan rose og rive ned i same avsnitt, starte med en fjordskildring og ende med en observasjon om politikk eller klasseskiller. Det er essayets form i bevegelse.

Viktige karakterer

Ferdaminni er ikke en roman med fiksjonskarakterer, men fortelleren – Vinje selv – er en distinkt personlighet som holder boken oppe. Han er til stede i teksten som en bestemt person med et bestemt blikk: ironisk, snakkesalig, opinionert, tidvis selvmotsigende. Det er denne stemmen som gjør boken lesbar i dag, ikke bare som historisk dokument, men som litteratur.

Tema

Språkspørsmålet er alltid til stede: Vinje skriver på landsmål fordi han mener det er det språket som bærer norsk kultur, ikke det danskpregede embetsspråket. Men han er ikke dogmatisk – han lar temaet utfolde seg i praksis, i teksten selv.

Naturen, folk han møter langs veien og den borgerlige kroningsfestens fremmedhet overfor det folkelige Norge er vevd sammen. Ferdaminni handler i bunn og grunn om hvem Norge tilhører – og Vinje svarer med å skrive boken på det språket flest nordmenn faktisk snakket.

Les sammendrag og analyse: Ferdaminne – sammendrag

Les mer: Aasmund Olavsson Vinje – biografi

Les også

Les også Haugtussa, Nordlands Trompet og Bondestudentar.