Ungen (1911)

Oskar Braaten (1881–1939) kom fra Grünerløkka og hadde selv sett det livet han skriver om. Ungen (1911) er hans mest kjente drama, og det er et stykke som kan spilles og leses som om det ble skrevet i går: det handler om sosial skam, om mors arbeid og barns krav, og om det fellesskapet som finnes i trange kår.

Handling

Karen arbeider på fabrikk i Kristiania og har et barn utenfor ekteskap – «ungen» – som hun forsørger alene. I et miljø der skammen over det uekte barnet er reell og social kontroll er tett, er Karens situasjon vanskelig. Stykket handler ikke om det store utbruddet eller den store fortellingen – det handler om hverdagen, om det lille som er mulig og det mye som ikke er det.

Braaten skriver ikke med sorg over fattigdommen – han skriver med kjærlighet til menneskene som lever i den. Det er et Oslo-stykke i den beste forstand: tett, konkret, med bakkekontakt i hvert eneste replikk.

Viktige karakterer

Karen er ikke svak – hun er sterk på den usynlige måten som arbeidende kvinner er sterke: hun holder alt gående uten at noen ser det. Mennene rundt henne er ikke slemme, men heller ikke i stand til å ta det ansvaret som trengs. Naboene og arbeiderskene rundt Karen utgjør det sosiale fellesskapet – et fellesskap med tydelighet og varme.

Tema

Ungen handler om hva det koster å være alenemor i fattigdom, og om det fellesskapet som finnes i arbeidermiljøet på tross av alt. Braaten er ikke agitatorisk – han lar menneskene tale for seg selv. Det er ett av de tidligste norske verkene som setter arbeiderklassens kvinner i sentrum med full menneskelig verdighet.

Les også

Les også Den Store Barnedaapen, Paa Stengrunn og Hverdagen.