Den store barnedåpen (1925)

Oskar Braaten kjente østkanten innenfra, og det er merkbart i alt han skriver – men kanskje mest i Den store barnedåpen (1925), der han lar komikkens mekanismer avsløre klassepretensjonene i et arbeiderklassemiljø uten å miste respekten for menneskene det handler om.

Handling

En barnedåp i Oslo øst blir anledningen til å samle familie, naboer og bekjente i et knapt rom der gamle konflikter og sosiale ambisjoner trer frem. Det skal være en fin og verdig feiring, men det festlige arrangementet begynner å skli i alle retninger.

Komedie oppstår hos Braaten aldri på karakterenes bekostning – det er situasjonene og ambisjonene som er komiske, ikke menneskene som bærer dem. Drømmen om å gjøre noe skikkelig av seg, å markere et høytidelig øyeblikk med den respekten det fortjener, kolliderer med de begrensningene klasseposisjonen setter. Det er ikke tragisk. Det er menneskelig.

Viktige karakterer

Familien rundt dåpsbarnet og gjestene de har invitert er tegnet med Braatens karakteristiske varme. De er ikke typer, men folk som kjenner hverandre godt nok til å irritere hverandre – og som likevel holdes sammen av noe ekte. Den sosiale bevisstheten er alltid til stede: hvem som har kommet seg litt frem, hvem som fortsatt sliter, hvem som later som mer enn de er.

Tema

Den store barnedåpen undersøker det sosiale spillet rundt klasse og aspirasjon i en arbeiderby som er i endring. Braaten er verken sentimental over fattigdommen eller hånlig overfor dem som vil noe mer. Han ser at begjæret etter verdighet er legitimt – og at det er den sosiale strukturen, ikke menneskene, som gjør det komisk.

Det er den typen humor som ikke forsvinner når latterdøren lukkes.

Les også

Les også Ungen, Paa Stengrunn og Paa Gjensyn.