Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei er Zeshan Shakars debutroman fra 2017. Den følger Mohammed, vanligvis kalt Mo, og Jamal på Stovner i Oslo. Romanen er bygd opp av det de forteller til en forsker om hverdagen sin.

Fakta	Opplysning
Første utgivelse	2017, Gyldendal
Sted	Stovner og andre deler av Oslo
Handlingstid	2001–2006
Fortellere	Mo og Jamal
Form	E-poster og gjengitte taleopptak til et fiktivt forskningsprosjekt
Pris	Tarjei Vesaas’ debutantpris for 2017

Hva handler romanen om?

Den fiktive forskeren Lars Bakken vil kartlegge hverdagen til ungdom i Groruddalen. Mo og Jamal blir deltakere. Mo sender skriftlige e-poster, mens Jamal velger å snakke i diktafon. Gjennom rapportene følger vi skole, arbeid, venner, familie og ønsket om å finne en plass i samfunnet.

Romanen spenner over fem år. Vi møter ikke bare to forskjellige personligheter, men to ulike forløp fra ungdomstid til voksenliv. Omtalen videre røper sentrale utviklingstrekk.

Kort sammendrag

Mo arbeider målrettet med skolen og begynner etter hvert på universitetet. Utdanningen åpner dører, men gjør også avstanden mellom miljøet han kommer fra og miljøet han møter, tydeligere. Han opplever en identitetskrise i overgangen til studentlivet.

Jamal faller ut av skolen. Hjemme har moren store problemer, og han må ta ansvar for lillebroren. Han arbeider i vaskehall og forsøker å få hverdagen til å henge sammen. Utdanning og framtidsplaner må konkurrere med behov som allerede er akutte.

De to livene fortelles vekselvis. Den samme byen gir Mo og Jamal forskjellige erfaringer av hva som er mulig, og av hvordan andre ser dem.

Mo og Jamal: Samme sted, ulike vilkår

Mo	Jamal
Har skoleprestasjoner som en vei videre	Strever med å få fotfeste i skole og arbeid
Møter nye miljøer gjennom universitetet	Bærer omfattende ansvar i familien
Formulerer erfaringene i skriftlige rapporter	Forteller muntlig, med en tydelig lokal språkstil

Forskjellen gjør det utilstrekkelig å forklare livene deres bare med en felles innvandrerbakgrunn. Familiens støtte, økonomi og omsorgsbehov har også betydning. To mennesker fra samme gate trenger ikke ha de samme ressursene å møte verden med.

Mos framgang er samtidig sammensatt. Å bli student gir adgang til et nytt miljø uten automatisk å gi følelsen av å høre til. Jamals omsorg for lillebroren viser på sin side et ansvar som ikke uten videre belønnes med karakterer eller status.

Form: Hvem forteller de til?

Romanen har to jeg-fortellere som henvender seg til Lars Bakken. Forskeren er en mottaker inne i fiksjonen. Leseren får dermed tilgang til livene gjennom rapporter laget for en bestemt sammenheng, ikke gjennom en allvitende forteller som forklarer alt.

Dette gjør selve forskningsprosjektet viktig. Hverdagslige erfaringer blir noe en utenforstående ber om, samler og forsøker å forstå. Norsk barnebokinstitutts artikkel om henvendelsesformen framhever hvordan Jamal også stiller spørsmål ved hvorfor han forteller.

En mulig lesning er at romanen undersøker avstanden mellom å bli kartlagt og å bli møtt som menneske. Mo og Jamal gir prosjektet materiale, men behovene deres blir ikke dermed løst. Rapportene lar dessuten leseren møte stemmer som er større enn kategoriene et prosjekt kan plassere dem i.

Språk og tilhørighet

Mos skriftlige framstilling og Jamals muntlige stil gir to forskjellige rytmer. Forskjellen viser seg før leseren trenger en forklaring på personlighetene deres: Måten de henvender seg på, er selv en del av personskildringen.

Jamals språk bruker trekk fra en multietnolekt, en språkstil utviklet i miljøer med flere språkbakgrunner. Den markerer lokalt fellesskap, humor og nærhet. Å redusere den til «dårlig norsk» ville overse at romanen bruker den til å formidle erfaringer med presisjon og egenart.

Mos formelle språk kan passe inn i institusjonene han søker adgang til. Men språklig tilpasning fjerner ikke alle sosiale avstander. Kontrasten viser både hva et språk kan åpne, og hva det ikke alene kan løse.

Tema: Klassereise og utenforskap

Mos overgang fra Stovner til universitetet gjør klassereisen konkret. Et nytt sted innebærer også andre vaner, forventninger og forestillinger om hva som er et vanlig liv. Overgangen viser at adgang til høyere utdanning ikke automatisk gir en opplevelse av sosial tilhørighet.

Jamals arbeid og ansvar hjemme viser en annen side av sosial ulikhet. For ham er tid, inntekt og omsorg oppgaver som griper inn i hverandre. Det blir vanskelig å planlegge langt fram når hverdagen krever handling nå.

Romanens samfunnskritikk vokser fram gjennom disse forskjellene. Den lar oss se at individuell innsats skjer innenfor vilkår personene ikke har valgt selv. Samtidig gjør de to stemmene at Mo og Jamal beholder særpreg, framfor å bli illustrasjoner av ett ferdig svar om Stovner.

Tittelen og litterær sammenheng

Tante Ulrikkes vei er en virkelig gate på Stovner. Tittelen plasserer fortellingen i et navngitt nærmiljø, mens handlingen viser forbindelsene mellom dette stedet og resten av byen.

Romanen kan leses sammen med eldre litteratur om sosial ulikhet, som Hellemyrsfolket. Hos Skram følger vi fattigdom og familiehistorie over generasjoner; hos Shakar er utdanning, språk og forholdet til institusjoner sentrale. Likheten ligger i interessen for livsvilkår, mens form og historisk situasjon er forskjellige.

Les videre

• Zeshan Shakar – de tre romanene og forfatterskapets Oslo-perspektiv.
• Hellemyrsfolket – sosial arv i en eldre romanserie.
• Sult – en annen jeg-fortelling om å leve utsatt i byen.
• Hva er realisme? – litteraturens framstilling av sosiale forhold.

Kilder

• Gyldendal: Tante Ulrikkes vei – utgivelse, romanens utgangspunkt og vaskehallen som arbeidsmiljø.
• NDLA: Mo og Jamal i Tante Ulrikkes vei – forskeren Lars Bakken, fortellerformen, handlingstiden 2001–2006 og Mos overgang til universitetet.
• Norsk barnebokinstitutt: Hvorfor snakker jeg til deg egentlig? – henvendelsesform, språk og underliggende fattigdomstematikk.
• Store norske leksikon: Zeshan Shakar – forfatterskapskontekst og debutantprisen.