Roman (serie) · 1890
S.G. Myre (1890)
Tredje bind i Hellemyrsfolket, med sterk kritikk av klassesamfunn og moralsk nedbryting.
S.G. Myre (1890) er det tredje bindet i Amalie Skrams Hellemyrsfolket-tetrologi. Der Sjur Gabriel og To venner skildret generasjonene i fattigdom og under naturen, handler dette bindet om oppadstigingen – og om hva som skjer med et menneske som klatrer seg ut av det miljøet det er formet av.
Handling
Sivert Jensen, som bruker navnet Myre, er barnebarnet til Sjur Gabriel og Oline. Han har gått i land og fått arbeid hos kjøpmann Munthe i Bergen. Han ønsker å komme seg opp, men skammen over familiehistorien følger ham.
Etter hvert gifter han seg med Petra Frimann. Arbeid, penger og forholdet til andre mennesker gjør forsøket på sosial oppstigning til en konflikt som fortsetter i Avkom.
Viktige karakterer
Myre er ikke en enkel skurk – han er en logisk konsekvens. Han har lært av sin bakgrunn hva verden belønner: tøffhet, opportunisme, evnen til å ikke la følelser styre valg. At disse egenskapene nå uttrykkes i salongens og handelskontorenes verden snarere enn i fattigkvarterets, er bare en forskjell i kostyme. Konen hans lider under ham på samme måte som Sjur Gabriels kvinner led under ham.
Tema
S.G. Myre undersøker klassemobiliteten fra innsiden – ikke som suksess, men som overføring av skade. Skram viser at det ikke er nok å løfte seg ut av fattigdom; de mønstre som preget fattigdommens liv kan overleve og trives i borgerskapets verden. Det er en av de mørkeste innsiktene i norsk naturalisme.
Les også
Se Hellemyrsfolket i rekkefølge for oversikten over serien.
Les også Sjur Gabriel, To Venner og Avkom.