S.G. Myre (1890)

S.G. Myre (1890) er det tredje bindet i Amalie Skrams Hellemyrsfolket-tetrologi. Der Sjur Gabriel og To venner skildret generasjonene i fattigdom og under naturen, handler dette bindet om oppadstigingen – og om hva som skjer med et menneske som klatrer seg ut av det miljøet det er formet av.

Handling

S.G. Myre – Sivert Gabriel – er barnebarnet til slektens stamfar. Han har satt seg mål om å klatre sosialt og lykkes: han blir en anerkjent handelsmann i Bergen, gifter seg godt, lever borgerlig. Men prisen er høy. Myre er en opportunist som bruker andre mennesker som midler – sin kone, sine forretningsforbindelser, de rundt ham. Skram skriver ham frem som en mann der den naturalistiske arven fra Hellemyren har tatt en ny form: det destruktive overlevde, men kledde seg i respektabiliteten.

Viktige karakterer

Myre er ikke en enkel skurk – han er en logisk konsekvens. Han har lært av sin bakgrunn hva verden belønner: tøffhet, opportunisme, evnen til å ikke la følelser styre valg. At disse egenskapene nå uttrykkes i salongens og handelskontorenes verden snarere enn i fattigkvarterets, er bare en forskjell i kostyme. Konen hans lider under ham på samme måte som Sjur Gabriels kvinner led under ham.

Tema

S.G. Myre undersøker klassemobiliteten fra innsiden – ikke som suksess, men som overføring av skade. Skram viser at det ikke er nok å løfte seg ut av fattigdom; de mønstre som preget fattigdommens liv kan overleve og trives i borgerskapets verden. Det er en av de mørkeste innsiktene i norsk naturalisme.

Les også

Les også Sjur Gabriel, To Venner og Avkom.