Roman (serie) · 1898
Avkom (1898)
Avslutningen på Hellemyrsfolket, om slekt, arv og det lange historiske perspektivet i familielivet.
Avkom (1898) er det fjerde og avsluttende bindet i Amalie Skrams Hellemyrsfolket-serie, og det stiller det spørsmålet serien har kretset rundt fra første side: om det er mulig å komme seg ut av en arv man aldri har bedt om.
Handling
Fokus ligger særlig på Sivert og Petra Myres barn, Severin og Fie, og på barna i konsul Smiths familie. De bærer videre på belastningen fra foreldrene: fattigdommen, alkoholen, den sosiale stigmatiseringen som har lagt seg som et lag over slekten. Skram undersøker om barn av knuste mennesker er dømt til å bli knuste selv, eller om det finnes noe som kan bryte mønsteret.
Svaret er ikke enkelt. Naturalismens logikk tillater ikke lettkjøpte frisvar. Det romanen gjør, er ikke å frigjøre karakterene, men å vise hvilke krefter som holder dem nede og hvor dypt disse kreftene stikker.
Viktige karakterer
Karakterene i Avkom er unge mennesker som bærer fortiden som en fysisk tyngde. Skram lar dem ikke være symboler – de er mennesker med egne ønsker som støter mot strukturer de ikke valgte. Det er den typen presisjon som gjør Skram til noe annet enn en politisk pamflettist: hun viser individet, ikke kategorien.
Tema
Arv og miljø er seriens konstante temaer, og i Avkom nås en syntese. Spørsmålet om determinisme – om mennesket er herre over sin skjebne – stilles med full tyngde. Skram svarer ikke med håp, men heller ikke med kynisme. Det er nærmere en diagnose: her er hva som skjer, og her er hvorfor.
Avkom avslutter den utgitte romanserien Hellemyrsfolket. Det er ikke Skrams siste utgivelse.
Les også
Se Hellemyrsfolket i rekkefølge for oversikten over serien.
Les også Sjur Gabriel, To Venner og Sg Myre.