Professor Hieronimus (1895)

Amalie Skram ble selv innlagt ved Gaustad sykehus i 1894 og behandlet av en professor hun opplevde som arrogant, nedlatende og maktmisbrukende. Professor Hieronimus (1895) er hennes litterære svar – et av de mest direkte og sinte verkene i norsk naturalisme.

Handling

Else Kant legges inn ved et psykiatrisk sykehus i København etter sammenbrudd. Hun møter avdelingens overlege, professor Hieronimus – en mann med absolutt myndighet over hvem som er frisk og hvem som ikke er det. Else er intelligent, artikulert og i stand til å sette ord på hva som skjer med henne, og det gjør henne til et problem: en pasient som kan argumentere, true med å klage, og nekte å la seg definere bort.

Hieronimus reagerer på hennes motstand med enda mer kontroll. Romanen skildrer det systematiske nedbrytende arbeidet som skjer når en institusjon bestemmer seg for at en pasient er vanskelig.

Viktige karakterer

Professor Hieronimus er ikke ond i karikert forstand – det er det som gjør ham farlig. Han er overbevist om at han vet best, at hans diagnose er korrekt, at pasientens motstand er symptom. Else Kant er blant de sterkeste karakterene i norsk litteratur: tross alt hun gjennomgår, holder hun fast ved sin egen tolkning av virkeligheten.

Tema

Professor Hieronimus handler om hva som skjer når det medisinske blikket har absolutt makt over en kropp og en bevissthet – og spesielt om hva det vil si at en manns autoritative blikk definerer en kvinnes normalitet. Det er et verk om kjønn, makt og institusjonell vold, og det er skrevet med den presisjonen som bare personlig erfaring kan gi.

Les også

Les også Paa St Joergen, Constance Ring og Forraadt.