Roman · 1895
På St. Jørgen (1895)
Fortsettelsen til Professor Hieronimus, om institusjonsliv, verdighet og overlevelse.
På St. Jørgen (1895) er den direkte fortsettelsen av Professor Hieronimus – Else Kant er ikke løslatt, men overflyttet til St. Jørgen, den enda mer lukkede institusjonen, der pasienter med mer alvorlige diagnoser er plassert. For Else er det et fall dypere inn i et system hun ikke vet om hun noen gang kan komme ut av.
Handling
Else er nå på St. Jørgen og omgitt av pasienter i langt mer alvorlige tilstander enn hennes egen. Romanen skildrer det daglige livet i institusjonen: de faste rytmene, den lille friheten som gis og tas, maktforholdene mellom personale og pasienter. Else kjemper for å beholde seg selv intakt – sin forstand, sin verdighet, sin evne til å kreve rettferdighet – mens institusjonen arbeider systematisk mot dette.
Der Professor Hieronimus var tett og klaustrofobisk, er På St. Jørgen mer panoramisk: Skram gir oss flere av de andre pasientene, og gjennom dem viser hun bredden i det institusjonslivet Else er fanget i.
Viktige karakterer
Else er den samme som i første bok – intelligent, sint og rettferdig – men tæringen vises nå tydeligere. De andre pasientene er ikke bivigurer, men egne mennesker med egne historier, og Skrams portrettering av dem er noe av det mest verdige i norsk litteratur om psykisk sykdom.
Tema
Diptyket Professor Hieronimus og På St. Jørgen er Amalie Skrams mest direkte anklagedokument – basert på egne erfaringer med psykiatrisk innleggelse. Skram undersøker hva det vil si at noen andre definerer deg som syk, og hva det gjør med et menneske å leve under andres myndighet over din egen kropp og forstand.
Les også
Les også Professor Hieronimus, Forraadt og Constance Ring.