På gjengrodde stier (1949)

På gjengrodde stier er et verk av Knut Hamsun fra 1949, og det er relevant både som norsk klassiker og som inngang til den litterære, sosiale og geografiske historien verket springer ut av.

Historien tematiserer:

• Selvforsvar og erindring
• Alderdom
• Etterkrigstid

Verket er særlig interessant fordi det er forankret i Nørholm, Sørlandet og etterkrigstidens norske offentlighet. Denne stedlige forankringen gir teksten ekstra verdi i en litterær oversikt: landskap, byrom, region og lokale miljøer er ikke bare bakgrunn, men en del av meningen i verket.

Analyse og betydning i forfatterskapet

Litterær kontekst

Knut Hamsun bruker her litteraturen til å undersøke forholdet mellom forfatter, stat, rettsoppgjør og offentlig dom etter andre verdenskrig. Derfor er verket relevant både som enkeltstående lesning og som del av en større norsk litteraturhistorie.

Geo, samfunn og tolkning

I dette verket er Nørholm, Sørlandet og etterkrigstidens norske offentlighet med på å forme konfliktene. Det geografiske miljøet virker sammen med klasse, kjønn, tro, arbeid, familie eller makt, og gjør teksten særlig nyttig for lesere som er opptatt av sosialhistorie, region og kulturarv i Norge.

Hvorfor det er et nøkkelverk

• Viktig del av norsk litteraturhistorie
• Nyttig i en oversikt over norske klassikere og kulturarv
• Sterk verdi for søk på forfatter, tema og geografisk forankring

Les også

Les også Sult, Landstrykere og Ringen Sluttet.

Mer om forfatteren: Knut Hamsun