Over Ævne. Første Stykke (1883)

Over ævne. Første stykke (1883) er Bjørnsons mest kjente drama – et stykke om tro og dens grenser, om et menneske som krever av seg selv mer enn et menneske kan bære.

Handling

Pastor Adolf Sang er en beundret mirakelprest i en norsk fjellbygd. Folk valfartet til ham med sine syke, og hans bønner sies å ha helbredet mange. Men hans egen kone Klara er alvorlig syk – og har vært det i årevis. Sang har ennå ikke bedt om helbredelse for henne, av en grunn han ikke kan forklare. Når han til slutt bøyer seg og ber, skjer det et mirakel – men mirakelet dreper ham.

Stykket er en undersøkelse av hva som skjer når troen ikke har rom for tvil, og av de menneskene som lider under de troendes tro. Klara har levd isolert og oversett mens mannen har helbredet andre. Sonnen og datteren har vokst opp i en atmosfære der faren er større enn livet.

Viktige karakterer

Adolf Sang er ikke et monster – det er det som gjør stykket vanskelig. Han er ekte, han tror ekte, og det han gjør, gjør han av kjærlighet til noe han ser som større. Men Bjørnson lar ham betale. Klara er stykkets stilleste og dypeste sår: hun er der hele tiden, syk og uviktig, og ingen ser hva det koster.

Tema

Over ævne. Første stykke undersøker grensen mellom tro og fanatisme – og den undersøker den fra innsiden, uten å fordømme entydig. Bjørnson er ikke antireligiøs her; han er presis. Han ser hva troen kan gjøre med menneskene rundt den troende, og han spør om det er et regnskap som noen gang gjøres opp.