Maria Stuart i Skottland (1864)

Maria Stuart i Skottland er Bjørnstjerne Bjørnsons historiske drama fra 1864 om den skotske dronningen Mary Stuart – en av Europas mest dramatiske og omdiskuterte historiske skikkelser. Bjørnson skriver et stykke som er på samme tid politisk og intimt: det handler om en regjerende dronning som møter en kirke og en adel hun ikke kan kontrollere, og om en kvinne hvis hjerte driver henne mot valg som politisk ødelegger henne.

Den historiske Maria Stuart

Mary Stuart (1542–1587) ble dronning av Skottland som seksdagerspike, etter farens død. Hun vokste opp ved det franske hoffet, ble gift med den franske kronprinsen, og vendte tilbake til Skottland som ung enke i 1561. Hun var katolikk i et land der protestantismen hadde seiret under John Knox og den skotske reformasjonen.

De skotske adelsmenns holdning til henne var alltid ambivalent: hun var dronning, men hennes tro og hennes franske tilknytning var mistrukket. Hennes ekteskap med Lord Darnley i 1565 ble en katastrofe – Darnley var svak, sjalu og upopulær. Han deltok i mordet på hennes private sekretær David Rizzio foran øynene hennes i 1566. Darnley selv ble drept i 1567 under mystiske omstendigheter, og Maria giftet seg raskt med den kraftfulle jarlen av Bothwell – en mann mange mistenkte for å stå bak Darnleys død.

Den skandalen ble hennes fall. Adelen reiste seg mot henne, hun ble fengslet, tvunget til å abdicere og flyktet til slutt til England, der hun levde som Elisabeth I’s fange i nesten tjue år før hun ble henrettet i 1587.

Handling i dramaet

Bjørnson konsentrerer seg om den midtre perioden av Marias styre i Skottland – fra hennes ankomst som enke, gjennom ekteskapet med Darnley og Rizzios mord, til den begynnende krisen med adelen.

David Rizzio er en viktig figur i stykket: den kultiverte, musikalske italienske sekretæren som Maria verdsetter høyt – for politisk råd og for menneskelig selskap. Adelen ser på ham med forakt og sjalusi. Mordet på ham, utført av Darnley og hans allierte, er en av dramatets mest intense scener – og et vendepunkt der Maria forstår at hun er omringet av fiender.

Darnley fremstilles som svak og intrigant – en mann som ikke tålte at kona var sterkere enn ham, og som lot seg bruke av dem som ville undergrave henne.

John Knox, den strenge protestantiske reformatoren, er Marias åndelige motspiller i stykket. Han aksepterer ikke en katolsk dronning og gjemmer sin politiske motstand bak religiøs autoritet.

Karakterer

Maria Stuart er en av de mer komplekse kvinneskikkelsene i Bjørnsons forfatterskap. Hun er intelligent, modig og politisk bevisst – men hun lar seg styre av hjertet der strategien burde ha styrt. Bjørnson skriver henne med sympati uten å gjøre henne til et offer: hun tar valg, og valgene har konsekvenser.

John Knox er dramaets moralsk stiveste skikkelse – kompromissløs og farlig, fordi hans overbevisning ikke tillater nyanser.

Temaer

Kjønn og makt – Maria er dronning, men hun styrer i en kultur som ikke uten videre aksepterer en kvinne med makt. Hvert valg hun tar vurderes annerledes enn et manns valg ville ha blitt vurdert.

Religion som politisk våpen – konfrontasjonen mellom Maria og Knox er ikke bare teologisk, men en kamp om hvem som skal definere den skotske nasjonen.

Lidenskap mot fornuft – Marias kjærlighet og hennes politiske interesser trekker i ulike retninger. At hjertet vinner er hennes tragedie.

Historisk og litterær kontekst

Bjørnson skrev dramaet i 1864, samme år som den dansk-tyske krigen om Schleswig-Holstein raste – et år der norsk og skandinavisk nasjonalfølelse var intens. Hans interesse for historiske drama om sterke ledere i kamp mot overlegne makter speiler denne stemningen.

Maria Stuart i Skottland er et mer internasjonalt orientert drama enn Bjørnsons norrøne historiske stykker – han strekker seg mot den europeiske historiedramatradisjonen og viser at norsk litteratur kan bære den typen stoff. Det er ikke hans mest spilte verk i dag, men det er et viktig dokument over bredden i hans dramatiske produksjon.