Kjærlighedens komedie (1862)

Kjærlighedens komedie (1862) er Ibsens første klare angrep på det borgerlige ekteskapet – og det er skrevet som komedie, noe som bare gjør det mer ubehagelig.

Handling

Falk er en poet som er forelsket i Svanhild. Han er overbevist om at kjærligheten er et ideal som ikke tåler hverdagen – at ekteskap dreper det romantiske og gjør mennesker til kjedelige borgerlige monstre. Stykket utspiller seg i en hage full av engasjerte og gifte par som lever nøyaktig det livet Falk frykter.

Svanhild og Falk elsker hverandre, men konflikten er: skal de gifte seg og risikere å drepe kjærligheten, eller skal de holde den levende ved å holde avstand? Svanhild løser konflikten ved å ta en praktisk beslutning – hun aksepterer frieriet fra den eldre og rike Guldstad. Falk beholder idealet. Og begge vet hva det koster.

Viktige karakterer

Falk er ikke helten han tror han er – Ibsen lar komedien vise at hans ideal er selvbeskyttende arroganse like mye som filosofi. Svanhild er mer nøktern og mer modig enn ham, men heller ikke fri. Guldstad er ikke skurken – han er ærlig og forståelsesfull, og det gjør Falks posisjon enda vanskeligere.

Tema

Stykket undersøker hva kjærligheten er uten illusjoner: ikke et evig ideal, men et menneskelig forhold som lever i tid, krever kompromisser og til slutt blir noe annet enn det startet som. Ibsen er ikke sentimental, men heller ikke kynisk. Han er nøktern.

Kjærlighedens komedie er skrevet som versdrama – rimmende aleksandriner – og er sjelden satt opp, men er ett av de viktigste sporene i Ibsens utvikling mot det store realistiske teatret.