Jacob (1891)

Jacob (1891) er Kiellands siste roman og et verk der det religiøse spørsmålet – som alltid har vært til stede i forfatterskapet hans – nå er selve midtpunktet.

Handling

Jacob er en ung mann fra et frommt sørvestnorsk miljø som opplever at troen han ble oppdradd med, gradvis holder opp med å gi mening. Det er ikke dramatisk frafall, men en stille bevegelse bort fra det sikre – og mot det uoversiktlige.

Kielland lar Jacob bevege seg i et miljø der religion ikke bare er privat overbevisning, men sosial lim: den bestemmer hvem man gifter seg med, hva man kan si og hvem man er i andres øyne. Å tvile er ikke bare et intellektuelt anliggende – det er sosialt farlig.

Viktige karakterer

Jacob er ikke en opprørsk figur. Han er et godt menneske som prøver å forene det han har lært, med det han opplever. Romanen portretterer mye av sitt sosiale miljø rundt ham: familiemedlemmer og bekjente som holder fast ved troen og ser Jacobs usikkerhet med uro.

Tema

Jacob undersøker hva som skjer når individets indre utvikling ikke lenger samsvarer med det omgivelsene krever. Kielland er ikke her en anti-religiøs pamflettist – han er for god en forfatter til det. Han ser at troen betyr noe for de troende, og at tapet av den er reelt.

Romanen er mer innadvendt og stille enn Kiellands sterkeste satirer, men den er presis. Den hører til den siden av forfatterskapet hans som er mer psykologisk enn polemisk.

Les også

Les også Garman Og Worse, Skipper Worse og Arbeidsfolk.