En Fallit (1875)

En fallit (1875) er det stykket der Bjørnson for alvor forlater den nasjonalromantiske bondefortellingen og setter seg ned i det norske borgerskapet – ikke for å beundre det, men for å undersøke hva som holder det sammen og hva som skjer når det sprekker.

Handling

Tjelde er en kjøpmann som i årevis har holdt sin konkurs skjult. Han har lånt, manipulert og bygget en fasade av velstand mens gjelden har vokst. Da sannheten endelig truer med å komme frem, må han velge: fortsette å lyge og kanskje redde noe, eller komme frem med det og ta konsekvensene.

Valget er ikke bare hans. Det angår kona som ikke ante noe, datteren Valborg som er forlovet med en idealistisk ung mann, og et forretningsnett av kreditorer og samarbeidspartnere som stoler på ham. Stykket er bygget rundt det øyeblikket der en mann som alltid har klart seg, ikke lenger kan det.

Viktige karakterer

Tjelde er ikke en skurk – han er en mann som tok én beslutning og siden aldri fant veien tilbake. Kona er sterkere enn han ser, og det er en av stykkenes stille poenger. Datteren Valborg representerer den generasjonen som må leve med foreldrenes valg.

Tema

Sannhet er stykketes egentlige tema, men Bjørnson behandler det konkret: sannheten er ikke et pyntelig prinsipp, men en dramatisk handling med konsekvenser. Å si den kan ødelegge noe og redde noe annet. Det er valget under press som interesserer ham.

En fallit markerer Bjørnsons overgang til det moderne problemdramaet og hører til de nordiske stykkene som – sammen med Ibsens tidlige realismeverk – bidro til å gjøre Skandinavia til et senter for europeisk teater på 1870-80-tallet.