Digte og Sange (1870)

Digte og Sange fra 1870 samler noen av Bjørnstjerne Bjørnsons mest kjente og elskede dikt – tekster som ble folkeeie, som ble sunget og fremsagt, og som festet Bjørnson som den store nasjonale skalden i norsk litteratur. Samlingen spenner fra patriotiske hymner til intime kjærlighetsdikt, og den representerer en forfatter på høyden av sin lyriske kraft.

De viktigste diktene

«Jeg velger meg april» er samlingens mest siterte dikt, og ett av de mest kjente i norsk lyrikk overhodet. Dikteren erklærer at han velger april – den urolige måneden med kald vind, ubestandig vær og løfter som ikke alltid holdes – fremfor den behagelige, stabile sommerens trygghet. Det er et dikt om å elske det ufullkomne og det levende fremfor det stabile og kjedelige. Bildet brukes som en kjærlighetserklæring, men det er like mye en livsfilosofisk bekjennelse.

«Der ligger et land» er en av Bjørnsons mest brukte patriotiske tekster. Diktet skildrer Norge som et land mellom hav og fjell, preget av stille verdighet og indre styrke – ikke makt og velde, men noe vakrere og mer ekte. Det er ingen krigslyrikk, men en myk og stolt erklæring av kjærlighet til fedrelandet.

«Over de høje fjelde» skildrer lengselen mot det store og ukjente – en som ser over fjellet og drømmer om en verden videre enn den han kjenner. Det er et ungdommens dikt, fullt av forventning.

«Syng mig hjem» er et av de mer personlige diktene i samlingen – en tekst om hjemlengsel og tilhørighet, der naturen og barndomsstedet er det som definerer hvem man er.

Form og stil

Bjørnson skriver i disse diktene med en åpenhet og direkte tilgang til følelsene som var ny i norsk lyrikk. Han unngår det overdrevent ornamenterte og foretrekker klare, sangbare bilder. Mange av diktene ble svært tidlig tonesatt – av Edvard Grieg og andre komponister – og lever i dag like mye i musikken som i teksten.

Rytmen er varierende: noen dikt er strenge og marsjerende, andre er myke og melodiske. Bjørnson hadde en intuitiv evne til å finne ord og rytmer som satt – som hørtes riktige ut, som var lette å huske og som slo an i folkemunne.

Temaer

Kjærlighet til det ufullkomne – «Jeg velger meg april» uttrykker en grunnleggende holdning i Bjørnsons lyrikk: han velger livet slik det faktisk er, med dets uro og uforutsigbarhet, fremfor et idealisert og sterilisert bilde.

Fedrelandskjærlighet uten sjåvinisme – Bjørnson er patriot, men hans patriotisme er ikke krigersk. Han elsker Norge for dets natur, dets folk og dets stille verdighet. Det er en nasjonalisme forankret i landskap og mennesketype, ikke i politisk makt.

Naturen som sjelens speil – i mange av diktene er fjellet, fjorden og årstidene ikke bare ytre kulisse, men uttrykk for et indre følelsesliv. Vårens frembrudd er også hjertets frembrudd.

Historisk og litterær kontekst

1870 var et år da Bjørnson hadde befestet sin posisjon som Norges fremste dikter – bondefortellingene var skrevet, historiedramaene likeså, og den politiske aktiviteten var i gang. Digte og Sange bekreftet og utdypet bildet av ham som den som ga det norske folk en lyrisk stemme.

I ettertid er disse diktene blitt kanon. De leses på skoler, deklameres ved nasjonale markeringer og lever i bevisstheten til alle som har lært norsk litteratur. Edvard Grieg satte flere av tekstene i musikk, og samarbeidet mellom Bjørnson og Grieg ga norsk kunstsang en tidlig og varig identitet.

Samlingen er i dag det naturlige stedet å begynne når man vil forstå Bjørnson som lyriker – og som nasjonalt symbol.