Bygmester Solness (1892)
Bygmester Solness er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1892. Det innleder den siste perioden av Ibsens forfatterskap — de symbolske, mørke og sterkt personlige verkene han skrev på 1890-tallet. I Bygmester Solness skriver han om en aldrende mann som har bygget sin suksess på andres ruin og nå frykter å bli fortrengt av den yngre generasjonen.
Handlingen
Halvard Solness er en berømt bygmester. Han begynte som tjener hos den gamle arkitekten Brovik, men klatret seg opp og tok over. Broviks sønn Ragnar er nå ansatt hos Solness, og Solness holder ham tilbake av frykt — han er redd for den unge generasjonen.
Kona Aline er blitt en taus, innadvendt skikkelse. De to sønnene deres døde da et hus brant ned. Solness bærer på en overbevisning om at det var hans vilje — hans ønske om å bygge et nytt hus på tomten — som magisk satt i gang brannen. Han er ikke religiøs, men overtroisk på sin egen mystiske kraft.
Hilde Wangel ankommer — en ung, ukuelig kvinne som hevder at Solness for ti år siden kysset henne og lovet å komme tilbake for å hente henne. Solness husker ikke, men Hilde er overbevist, og hun inspirerer ham til å gjøre det han frykter mest: klatre til topps på det nye huset han har bygget.
Han stiger opp. Og faller ned. Om det er et uhell, en kollaps eller en bevisst avslutning er åpent.
Viktige karakterer
- Halvard Solness — bygmesteren. Suksessrik, skyldbetynget og redd. Et selvportrett av Ibsen selv, sagt av mange kritikere.
- Hilde Wangel — den unge, energiske kvinnen som presser Solness mot grensen. Idealist eller manipulator, eller begge deler.
- Aline Solness — kona. Stille og sørgende, bærer på en sorg hun aldri kan sette ord på fullt ut.
- Knut Brovik og Ragnar Brovik — far og sønn. Representerer generasjonsskiftet Solness er livredd for.
Temaer
Alderens frykt for det nye er stykkets mest personlige tema. Ibsen var 64 år da han skrev det og hadde fått unge konkurrenter — Strindberg, Bjørnson, de nye naturalistene. Frykten for å bli fortrengt er ikke abstrakt.
Skylden og selvbildet er uatskillelige. Solness tror sin suksess er bygget på andres ulykke, men kan ikke slippe det. Han frykter Guds straff og frykter Hilde Wangel — to krefter som begge driver ham mot avgrunnen.
Høyden som symbol gjennomsyrer stykket. Solness kan bygge høye hus, men tør ikke klatre til topps selv. Hilde krever at han skal. Tårnet er en metafor for alt han har lovet seg selv og aldri oppfylt.
Analyse og betydning
Bygmester Solness er det første av de fire store sene dramaene (Lille Eyolf 1894, John Gabriel Borkman 1896, Når vi døde vågner 1899). I disse verkene er Ibsen mer opptatt av indre liv enn ytre samfunnskritikk — mer symbolsk, mer personlig og mørkere enn i de store 1870- og 1880-tallsdramaene.
Hilde Wangel dukker også opp i Fruen fra havet — hun er en av Ibsens mest interessante gjengangere.