Peter Christen Asbjørnsen – biografi, Norske folkeeventyr og Asbjørnsen og Moe

Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) var norsk folklorist, naturviter og forfatter, best kjent for Norske folkeeventyr som han samlet inn og bearbeidet sammen med Jørgen Moe fra 1841.

Peter Christen Asbjørnsen – biografi og verk

Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) var norsk folklorist, naturviter og forfatter. Han er særlig kjent for arbeidet med Norske folkeeventyr, samlet og bearbeidet sammen med Jørgen Moe fra 1841. Sammen regnes de som grunnleggerne av norsk folkloristikk og som sentrale skikkelser i nasjonalromantikken.

Liv og bakgrunn

Asbjørnsen vokste opp i Christiania (Oslo) og studerte naturvitenskap. Fra ung alder drev han med to ting parallelt: vitenskapelig feltarbeid og innsamling av folkelig fortellertradisjon. Det var ikke et tilfeldig dobbeltliv – han så begge deler som dokumentasjon av noe ekte og levende i det norske.

Som ung mann begynte han å reise rundt i Norge, særlig på Østlandet og i innlandsstrøk, for å snakke med folk og skrive ned eventyr og sagn slik de ble fortalt. Mange av historiene hadde aldri vært nedskrevet.

I tillegg til folkeeventyrene fikk Asbjørnsen en karriere som skogforvalter. Han bidro aktivt til utviklingen av norsk skogbruksforvaltning – en side av ham som er lite kjent i dag, men som viser bredden i hans faglige interesse og hans konkrete kjærlighet til det norske naturlandskapet.

Asbjørnsen og Moe – samarbeidet

Asbjørnsen og Jørgen Moe møttes som unge studenter og delte interessen for norsk folkekultur. Samarbeidet varte i flere tiår og resulterte i det som i dag regnes som et av de viktigste verkene i norsk litteraturhistorie.

Hvordan arbeidet de?

Asbjørnsen var den reiselystne innsamleren – han dro ut i landet, søkte opp fortellere og noterte ned eventyrene slik de ble formidlet. Moe bidro mer fra skrivebordet med en lyrisk og poetisk omforming av materialet.

Der Asbjørnsen ga eventyrene en fortellende, jordnær og tidvis humoristisk tone, bidro Moe med presisjon og rytme i språket. Det er kombinasjonen av disse to stemmene som gjør samlingen særegen: den er folkelig nok til å virke autentisk, og litterær nok til å fungere som kunst.

Hva skilte dem fra hverandre?

Begge var opptatt av å bevare det norske, men de gikk til materialet med ulike blikk. Resultatet var noe ingen av dem kunne skapt alene.

Norske folkeeventyr – hva er det?

Norske folkeeventyr er fortellinger overlevert muntlig gjennom generasjoner, nedtegnet og bearbeidet av Asbjørnsen og Moe. De inneholder faste fortellermønstre og -figurer som vi kjenner igjen på tvers av kulturer, men med et tydelig norsk særpreg.

Typiske trekk

Kjente eventyr

Blant de mest kjente eventyrene som Asbjørnsen og Moe samlet, er:

Disse historiene er i dag en sentral del av norsk kulturarv og leses fortsatt i skolen.

Nasjonalromantikken og eventyrprosjektet

Asbjørnsens arbeid kan ikke forstås uten konteksten: Norge hadde nettopp fått grunnloven i 1814, og det oppstod et sterkt behov for å definere hva det norske egentlig var. Eventyrene ble sett på som en direkte linje inn til «folkesjelen» – et autentisk uttrykk for norsk identitet som ikke var farget av dansk overherredømme.

Asbjørnsen og Moe var inspirert av brødrene Grimm i Tyskland, som hadde gjort det samme for tysk folkekulturen noen tiår tidligere. Men i Norge fikk prosjektet en særlig politisk tyngde fordi det skjedde midt i nasjonsbyggingen.

Eget forfatterskap

I tillegg til folkeeventyrene utga Asbjørnsen egne verk:

Disse verkene viser at Asbjørnsen hadde en selvstendig litterær stemme utover duoarbeidet med Moe.

Betydning i norsk litteraturhistorie

Asbjørnsens bidrag til norsk kultur er vanskelig å overvurdere:

Eventyrene er fortsatt levende i norsk skole, barnelitteratur og populærkultur. Askeladden er blitt et nasjonalt symbol, og vendingen «Det var en gang» er en av de mest gjenkjennelige setningene i norsk språk.

Les mer om Norske folkeeventyr og om medsamleren Jørgen Moe.

Bøker av Peter Christen Asbjørnsen