Analyse av «Olav Tryggvason»
En analyse av Bjørnsons dikt «Olav Tryggvason», et portrett/hyllestdikt som knytter en historisk person til idealer om mot, ånd og samfunnsansvar.
Olav Tryggvason er et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson fra 1861.
Innhold
Diktet fungerer som et portrett eller en hyllest, der en person løftes fram som eksempel. Teksten veksler gjerne mellom konkrete trekk og mer allmenne idealer, slik at minnet også blir en lære. Åpningslinjene («1 …») gir diktet et talepreg.
Form
Som portrettdikt bruker teksten gjerne høystemte formuleringer, navngiving og idealiserende bilder. Retoriske grep som anafor (gjentakelse i starten av linjer) og oppbygging mot et poeng gir diktet talepreg. Gjentakelser og refrenglignende linjer gir diktet et muntlig, sangbart preg.
Tema
Temaet er forbilde og minne: diktet løfter fram en person (eller historisk skikkelse) som symbol på bestemte idealer – mot, frihet, kunnskap eller integritet – og bruker portrettet til å tale indirekte om samtiden.
Historisk betydning
Bjørnson skrev flere minne- og hyllestdikt til samtidige kulturpersoner og historiske skikkelser. Slike tekster viser nettverket hans, men også hvordan han bruker enkeltpersoner til å formulere verdier (dannelse, frihet, arbeid, mot) som han mente samfunnet trengte.
Les diktet Olav Tryggvason.