For de sårede (1871)

Der går et stille tog
igjennom kampens bulder
med bønn på alle sprog;
det bøyer mot den falne ned
med korset på sin skulder,
med bud fra hjem og fred.
Det finnes der ei kun
hvor kampens vunde bløder,
men på all verdens rund.
Det er all verdens kjærlighet
av edle, gode hjerter,
som stille kneler ned; —
det er arbeidets sky
for krigens mord og herjing,
der ber om fred og ly;
det er hver lidende på jord
som kjenner nød og kummer,
der sukker for sin bror; —

det er hvert smerte-stønn
av sårede og syke,
det er den kristnes bønn;
det er forlattes bleke rop,
det er den krenktes klage,
den dreptes siste håp; —
en bønnens regnbu-bro
opp gjennom verdens uvær
i skinn av Kristi tro:
at over lidenskapens nød
må kjærlighet få seire;
for så Hans løfte lød.