Rikka Gan (1904)

Ragnhild Jølsen (1875–1908) er en av de mest særegne stemmene i norsk nyromatikk – tett, mørk og sensuel på en måte som skiller seg fra alt annet som ble skrevet i perioden. Rikka Gan (1904) er hennes mest kjente roman, og den er forankret i de Østlandske bygdemiljøene hun kjente fra sin egen oppvekst på Engebret gård i Hedmark.

Handling

Rikka er en ung kvinne som vokser opp på herregården Gan i et innlandsmiljø der sosial rang, begjær og undertrykt vilje er de egentlige koordinatene for livet. Romanen følger henne gjennom møter med menn som vil forme henne, og hennes egne forsøk på å forstå og hevde sin egen natur. Jølsen skriver ikke med den rasjonelle analysen Ibsen bruker – hun skriver med sanser og stemning, nærbilder og understrøm.

Det er gotiske elementer her: gamle bygninger, fortid som legger seg over nåtid, det mørke som bor under det vakre. Men det er ikke skrekkroman – det er psykologisk prosa med nyromantikkens blikk for det irrasjonelle og det driftstyrte.

Viktige karakterer

Rikka er ikke offeret hun lett kan leses som – hun er en person med begjær og vilje som møter et miljø som ikke har rom for henne. Mennene rundt henne er ikke enkle skurker, men menn som opererer innenfor et system der kvinner er noe man forholder seg til, ikke noen man hører.

Tema

Rikka Gan undersøker hva slags frihet som er mulig for en ung kvinne i et strengt sosialt hierarki – og svaret er tungt. Jølsen romaniserer ikke opprøret. Hun er interessert i hva undertrykkelse gjør innenfra: med begjæret, med selvforståelsen, med evnen til å elske uten å gi seg selv bort.

Les også

Les også Jenny, Victoria og Albertine.