Jenny (1911)
Jenny er en roman av Sigrid Undset utgitt i 1911. Det er det mest kjente av hennes tidlige realistiske verk og det som gjorde henne til en omstridt og beundret stemme i norsk litteratur. Romanen handler om en ung kunstnerkvinne i Roma som prøver å leve fritt og på egne premisser — og om prisen hun betaler for det.
Handlingen
Jenny Winge er maler og bor i Roma sammen med andre unge norske kunstnere. Hun er selvstendig, talentfull og ikke interessert i konvensjonelle valg. I Roma møter hun den unge Helge Gram, som forelsker seg dypt i henne. Jenny liker ham, men er ikke forelsket — og vet det.
Likevel lar hun det utvikle seg. Og det går galt — ikke dramatisk, men gradvis og uunngåelig. Jenny er for skarp til å bedra seg selv lenge; hun innser at hun har gitt Helge noe hun ikke hadde å gi, og at hun har skadet begge.
Etter bruddet med Helge begynner hun et forhold til hans far, Gert Gram — en eldre, gift mann. Det er et forhold av en annen karakter: mer bevisst, mer voksen, men like umulig. Jenny blir gravid, og barnet dør. Gert Gram klarer ikke å bryte med sitt tidligere liv.
Jenny vender hjem til Kristiania, barnløs, ensom og med maleriet som ikke lenger går som det skal. I romanens sluttscener tar hun sitt eget liv.
Viktige karakterer
- Jenny Winge — kunstneren og den frie kvinnen. Intelligens, stolthet og en nådeløs selvinnsikt som til syvende og sist blir ødeleggende.
- Helge Gram — den unge beundreren. Elsker Jenny med en intensitet han ikke har forutsetninger for å håndtere.
- Gert Gram — Helges far. Et forhold som er forbudt, men ikke uten ekte følelse. Representerer den halvhjertethet Jenny ikke tåler.
- Cesca — Jennys venninne. Mer jordnær og praktisk, en kontrast til Jennys kompromissløshet.
Temaer
Kvinners frihet og dens paradokser er romanens hovedtema. Jenny vil ikke leve etter andres forventninger — men friheten hun søker er forbundet med en ensomhet og et ansvar som blir tyngre enn hun trodde.
Kunstnerlivet og selvrealisering er flettet inn i kjærlighetshistorien. Maleriet er Jennys egentlige prosjekt, og når det svikter parallelt med kjærlighetslivet, er det som om begge tap forsterker hverandre.
Kompromissløshet som livsform er noe Undset undersøker med skarp blikk. Jenny kan ikke leve halvhjertet — og det gjør henne stor og tragisk på en gang.
Analyse og betydning
Jenny skapte debatt da den kom ut i 1911, dels fordi den behandlet seksualitet med uvanlig åpenhet og dels fordi Undsets syn på sine egne karakterer var så usentimentalt. Undset sympatiserer med Jenny, men forsøker ikke å redde henne eller gi henne en lykkeligere skjebne enn det som logisk følger av hvem hun er.
Jenny er Undsets viktigste verk fra perioden før hun konverterte til katolisismen og begynte på Kristin Lavransdatter (1920). De to prosjektene representerer to ulike måter å stille de samme spørsmålene på: om frihet, kjærlighet og hva vi skylder oss selv og andre.
Les også Kristin Lavransdatter for å se hvordan Undset videreutvikler disse temaene.