Niels Klims reise til den underjordiske verden (1741)
Niels Klims reise til den underjordiske verden (Nicolai Klimii iter subterraneum) er en satirisk roman av Ludvig Holberg, utgitt på latin i 1741. Den er det mest kjente prosaverket i Holbergs forfatterskap og en av de viktigste tekstene fra dansk-norsk opplysningstid. Med en blanding av reiselitteratur, utopi og politisk satire skaper Holberg en verden der menneskenes dumskap og maktarroganse speiles gjennom absurd-komiske fremmede sivilisasjoner.
Handlingen
Niels Klim er en ung student fra Bergen som under en fjellklatring faller ned i en hulning og styrter gjennom jorden. Han havner i den underjordiske verden Nazar, der han oppdager en liten planet kalt Potu som svever rundt en indre sol. Potu er befolket av trær som kan gå og tenke — og Niels Klim er i deres øyne en underlig liten apelignende skapning.
I Potu hersker fornuft, likhet og langsomhet. Trærne tar tid på alt og foraktes langsommelig beslutsomhet. Kvinner har fulle rettigheter — noe Holberg presenterer som fullstendig selvfølgelig, og dermed som en stille kritikk av europeiske samfunn. Niels Klim, som er vant til europeisk rangordning og mannlig overlegenhet, er forvirret og ydmyket.
Han reiser videre til mange forskjellige land under jorden. I hvert land karikeres en menneskelig last eller dårskap: vanity, tyranni, religiøs fanatisme, akademisk pedanteri. Holberg tegner et bilde av menneskeheten gjennom den absurde linsen til fremmede sivilisasjoner — slik Swift gjør i Gullivers reiser (1726), som er det tydeligste litterære forbildet.
Til slutt reiser Niels Klim hjem til overflaten, og det han har sett og opplevd setter menneskenes verden i et nytt lys.
Viktige karakterer
- Niels Klim — den norske studenten. Fortelleren og den naive europeeren som ser verden nedenfra. Hans feil og fordommer speiler leserens.
- Potuanerne — de fornuftige trærne. Representerer opplysningstidens ideal om et samfunn tuftet på fornuft, likhet og ro.
- Menneskene i de ulike rikene — hver nasjon er en karikatur av en europeisk last eller et politisk system.
Temaer
Satire over europeisk selvgodhet er romanens hovedprosjekt. Holberg bruker den underjordiske verden som et speil: de fremmede skapningene er ikke barbariske — de er ofte mer siviliserte enn europeerne. Det er Niels Klim — og med ham det europeiske mennesket — som fremstår som primitiv.
Fornuft og opplysning er Holbergs positive program. Potu er et utopisk samfunn bygget på det opplysningsfilosofer drømte om: likhet for loven, fornuft som rettesnor, frihet fra overtro.
Kjønnsroller og likestilling behandles med en letthet som er overraskende for sin tid. I Potu er det ikke kontroversielt at kvinner innehar embeter — det er selvfølgelig. Kontrasten til samtiden er implisitt og skarp.
Analyse og betydning
Holberg skrev Niels Klim på latin — det lærde europeiske fellesspråket — og boken ble raskt oversatt og lest over hele Europa. Det er ett av de første store prosaverkene fra den dansk-norske litteraturen som nådde et internasjonalt publikum.
Romanen plasseres i tradisjonen etter Utopia (Thomas More, 1516) og Gullivers reiser (Swift, 1726) — reiseskildringen som satirisk verktøy. Holberg er mer leken og komisk enn sine forbilder, og stykket er tydelig preget av hans teatererfaringer: karakterene er typer, situasjonene er scener.
I Norge og Danmark er Holberg først og fremst kjent som teaterforfatter (Jeppe paa Bjerget, Erasmus Montanus). Niels Klim er hans viktigste bidrag til europisk romanlitteratur.
Les også Jeppe paa Bjerget og Erasmus Montanus.