Kejser og Galilæer (1873)

Kejser og Galilæer er et verk av Henrik Ibsen fra 1873, og det er relevant både som norsk klassiker og som inngang til den litterære, sosiale og geografiske historien verket springer ut av.

Historien tematiserer:

• Tro og historie
• Makt og verdensanskuelse
• Ideal og skjebne

Verket er særlig interessant fordi det er forankret i Romerriket, men skrevet i eksil og viktig i Ibsens europeiske utvikling. Denne stedlige forankringen gir teksten ekstra verdi i en litterær oversikt: landskap, byrom, region og lokale miljøer er ikke bare bakgrunn, men en del av meningen i verket.

Analyse og betydning i forfatterskapet

Litterær kontekst

Henrik Ibsen bruker her litteraturen til å undersøke hvordan religion, statsstyre og idékamper former menneskelige liv og historiske epoker. Derfor er verket relevant både som enkeltstående lesning og som del av en større norsk litteraturhistorie.

Geo, samfunn og tolkning

I dette verket er Romerriket, men skrevet i eksil og viktig i Ibsens europeiske utvikling med på å forme konfliktene. Det geografiske miljøet virker sammen med klasse, kjønn, tro, arbeid, familie eller makt, og gjør teksten særlig nyttig for lesere som er opptatt av sosialhistorie, region og kulturarv i Norge.

Hvorfor det er et nøkkelverk

• Viktig del av norsk litteraturhistorie
• Nyttig i en oversikt over norske klassikere og kulturarv
• Sterk verdi for søk på forfatter, tema og geografisk forankring

Les også

Les også Brand, Peer Gynt og Samfundets Stoetter.

Mer om forfatteren: Henrik Ibsen